På grunn av en teknisk feil har teksten i Dagbladet FREDAGS portrettintervju med Aleksander Schau falt bort i flere utgaver av avisa.
Vi beklager på det sterkeste. Her er intervjuet i sin helhet.
Mvh
Sigrid Hvidsten
Redaktør, Dagbladet FREDAG
ALEKSANDER SCHAU (34) ble født med vannhode. Det var i alle fall den første tanken til jordmora på Molde sykehus. Det viste det seg å bare være et familietrekk. Helt ufarlig.
Inne i denne skallen (hattestørrelse 63,5 cm) gjemmer det seg derfor en kraftig hjerne.
En hjerne som klistrer til seg anekdoter som antall jarler av Oxford (20 stykk), flodhestens skinnvekt (ett tonn), at en sjelden plante heter saxifraga rotundifolia (rundbladsildre) og altså hva verdens beste kombinerte sjakkspiller og bokser heter (Frank Stoldt).
En hjerne som likevel har svarte hull når det kommer til ting han tidligere har gjort eller sagt («Hva? Har jeg sagt at jeg gikk på en fattig barneskole? Kan jeg virkelig ikke huske»).
Mye går inn, noe går ut, det meste går generelt veldig fort.
- Det meste er bare fjas, sier Aleksander.
NÅ HAR DEN ene delen av P3s «FK Fotball»-duo, «Karate»-legende og Kristopher Schaus lillebror, gått fra radio til tv. Som kommentator til neglete-drikkende, balleforslåtte hardhauser i det japanske konsept-programmet «Silent Library» (4,7 millioner seere på YouTube) på TVNorge er Aleksander en del av galskapen. Derfor tenker man, ok, hva er det gærneste denne Schau har gjort? Og? svaret? Det overrasker.
Artikkelen fortsetter under annonsen
FORUTEN EN U-SVING innom sosialantropologi (han satt på benken i 45 dager) har skole? generelt vært lite interessant for Aleksander. Fordi undervisningen går altfor sakte. Han vil lære fort, og lære gøyalt. Derfor velger han faktabøker eller biografier (favoritten er Ruy Castros «Garrincha») selv, for så å bruke informasjonen på jobb.
For det er det han driver med, å prate om rare ting. Og finne ut av rare ting. Greit nok at han er stor tilhenger av tull og tøys. For livet skal aldri være kjedelig. Og virkeligheten er for så vidt underholdende nok, det er nemlig mulig for Aleksander å sysselsette seg selv med kuriosa i to hele timer etter å ha fått høre at jaffakakene ifølge et rykte inneholder aprikossyltetøy, og ikke appelsinsyltetøy.
Likevel gir han tilværelsen påfyll ved å spre usanne rykter om uvitende NRK-kollegers enorme UFO-interesse eller Atle Antonsens tredje brystvorte, eller han juger på seg jegerprøven og en julegaveponni til ukritiske journalister.
- ER DU EN lystløgner?
- Nei, jeg får vel bare et innfall etter et tåpelig spørsmål.
- Du gjør deg interessant?
- Absolutt ikke.
- «La stillheten begynne» sier du i tv-programmet ditt. Når «nyter du stillheten» selv? (Han får ekle frysninger av klisjeer).
- Når jeg sover. Det er en fest.
Å være utpreget personlig er vanskelig for Aleksander. Eller, han synes det er faen så uinteressant å lese om andres hverdagsangst og pinlige hemmeligheter, så han vil nok spare verden for sine.
Men spør hva han hater.
- REGGAE OG ALT som følger med. Jeg blir rasende av hippiekulturens «peace»-tegn og likhetstanke, det er så dobbeltmoralsk at jeg blir kvalm (noe av det verste han vet er å spy). De innrøyka idiotene er de mest aggressivt egoistiske folka i verden, hvis man generaliserer litt, og det må man gjøre av og til. Jeg ble truet med bank i ei platesjappe da jeg fortalte at jeg ikke hadde sansen for Bob Marley. Ta gjengen i Sofienbergparken også, når man spør om de kan dempe musikken bitte litt, blir de spenna gærne. Alt bunner i knarkforbruket deres.
- Er det narkotikabruk som gjør deg sint?
- Altså, jeg har aldri røyket et trekk prince mild, aldri drukket alkohol. Ikke kaffe heller for så vidt, men det er fordi det smaker dritt.
- Du aner ikke hvordan øl smaker?
- Nei.
- Hvordan er fester da?
- Folk blir veldig opptatt av hvorfor man ikke drikker. De tror jeg er en «inntrenger» som skal «lagre informasjon» om dem, tror jeg kjører bil, eller noe annet uvesentlig. Det er viktig å aldri svare på «hvorfor»-spørsmålet fordi noen er religiøse, noen vil bare ikke, noen har opplevd noe helt forferdelig i forbindelse med drikking. Og av respekt for den siste gruppen, som må synes det spørsmålet er helt jævlig, vil jeg ikke være med på å gi folk muligheten til å spørre. Jeg vil kvele hele greia. Akkurat som spørsmål om legning og hudfarge. Det er uinteressant.
ALEKSANDER ER DEN som griller rå banan på taket (I radioprogrammet «Karate»), Kristopher er den som spiser kullfrukten. Sistnevnte har drukket sin egen urin (i «de syv dødssyndene») og Aleksander har foreslått reker i dusjhodet for å gjøre bading mer spennende. Man skulle kanskje tro møbler er limt fast i taket døgnet rundt hjemme hos Aleksander. Totalt crazytown! Slik er det ikke. Han har ingen barndomshistorier om zalobomber i postkassa eller tegnestifter på stolen.
- Vi gjorde faktisk aldri rampestreker. Det er helt sant. Det var lite bøll på meg og broren min. Vi laget for det meste våre egne ballspillregler, eller spilte monopol. Kristoffer har vunnet alle de 800-1000 gangene vi har spilt. Jeg eier ikke? konkurranseinstinkt på noen områder overhodet, så det gjør meg absolutt ingenting.
- HVA ER DET aller gærneste du har gjort, da?
- Etter mistanke om parasitt etter hjemkomsten fra OL i Beijing satt jeg på dasslokket og ristet to «shitshakes» med min egen avføring, puttet glassene i en konvolutt og leverte det til et indisk bud fra DHL. Det var veldig ydmykende for oss begge. Jeg er ikke så glad i bæsj (selv om noe må ha forårsaket besøket av jenta i radiostudioet med kunstløpsskøyter hengende rundt halsen — og et syltetøyglass med egen avføring mellom hendene som en fangave til radiogutta.)
- Jeg trodde du hadde veldig lav terskel på slike ting?
- Ikke når nærkontakten er så stor. Jeg liker ikke ubehageligheter, ikke smerte heller.
- Fjas liker du.
- Fjas er ufarlig. Selv om folk tror jeg har en politisk agenda bak alt tullet, at jeg «mener noe mer». Nei, jeg gjør ikke det. Jeg bare fjaser.
