-Har alltid vært snål

På Sørumsand spilte Paal Tarjei fiolin og leste Hamsun mens gutta sparket fotball på løkka. Kallenavnet lød «Den store grønne». I dag henger fela på veggen. Det gjør den store grønne også. Jakka. Den er fortsatt for stor.

Favoritter m.m...

Tre om Paal Tarjei:

The revenge of the nerds. It's gonna get you, hard and strong, hoier Paal Tarjei Aasheim over den hvite duken.

Vi var tilbake i barndommen, i den lille grenda utenfor Sørumsand, der alle kjente alle, og alle spilte fotball mens Paal Tarjei spilte fiolin. Far var tinnsmed, mor var tekstilkunstner, og eimen av 68 lå tjukk over heimen. Frihet, likhet, brorskap.

- Jeg var en liten nerdegutt. Veldig liten, veldig beskjeden og veldig redd. Jeg hang som regel i skjørtekanten til mor. De gangene i barndommen jeg virkelig var verdt noe, var bursdagene. Mor og far arrangerte alltid temafester, og en gang bygde de en svær sjørøverskute i hagen. En annen gang var det cowboyfest. Alle ungene kom, og jeg elsket det. Jeg har alltid elsket eventyr. Gi meg Nintendo, Megazone, paintball, og jeg er frelst, sier Paal Tarjei.

GUTTUNGEN GJORDE LITE og mindre enn minst ut av seg. Ikke var han særlig flink på skolen. Hamsun var ut, mens Hardyguttene var in. Men på scenen var han sjef.

- Jeg hadde alltid hovedrollen i skoleskuespillene. Jeg elsket å stå på scenen, å prøve og øve, og kunne alle replikkene mine på rams. Da ga jeg jernet. Christofer Columbus og Tor med hammeren. En gang mamma satt i salen, hørte hun en dame lenger bak som sa: «Han er jo skuespiller, den gutten.» Da var jeg skuespiller. Og jeg vet det høres patetisk ut, men da jeg sto der med snø i ranselen og nedover nakken, så tenkte jeg: Jeg skal vise dere. Bare vent. Jeg er et bedre menneske enn dere alle, og en dag skal jeg bli både rik og berømt.

Så ble han det.

SIGARER LEGGES PÅ den hvite duken. Kamskjell kommer først. Deretter breiflabb. Paal Tarjei er kledd i grått fra topp til tå. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Dyr klokke og dyre briller.

- Om jeg er en snobb? Kanskje. Jeg liker gode sigarer, god mat og fine ting. Jeg har sansen for det vakre. En venninne av meg er hellig overbevist om at jeg må være homofil, siden jeg er så opptatt av ting. Hun kjenner ingen gutter som er sånn, ler Paal Tarjei.

Homo er han ikke. Likevel har han tjue par briller.

- Vi hadde ikke så god råd da jeg var liten, det var gjerne ei bukse og den store, grønne jakka. Kanskje det er derfor. Men jeg har jo brillene midt i trynet. For meg er det absurd å ha de samme brillene i fem år.

På tv er brillene blitt Paal Tarjei Aasheims varemerke. Det begynte med «Tarjeis TV2» i «U», etter at han veldig ikke kom inn på Teaterhøgskolen men veldig på Westerdals reklameskole, og ble reklamemann. Det er han fortsatt.

- Tv er rus. Det er skumlere enn narkotika, og det er helt umulig å slutte. Selv om jeg egentlig aldri har begynt. Tv er en hobby, som å samle på frimerker. Hvis det dukker opp en frimerkepose med masse spennende, nye frimerker, så bare må du ha den. Mens de kjedelige, de du har fra før, klarer du deg uten. Problemet med norsk fjernsyn er at det er så mange like poser, slår Paal Tarjei fast.

I «U» ble han bebrillet kultfigur. I «Casanova» var han ellevill sjekkegeneral, og fikk biskop Lønning på nakken for umoralsk tv-underholdning. «Drittprogram,» sa han selv. Men moro var det. I dag lever programlederen ut galskapen i «Glem ikke tannbørsten» på TV3, et av de mest heseblesende underholdningsprogrammer siden fjernsynets morgen.

- Det er også et drittprogram. Bare tullball, men bra tullball. Det er viktig. Det finnes neppe en programleder som jobber så hardt som meg. Jeg forbereder meg grundig før hver sending, og tar tullballet på alvor. Visvas er noe av det mest alvorlige du kan drive med. På tv får klovnen i meg fritt spillerom. Det er veldig sjelden jeg springer rundt og veiver med armene privat, selv om mange sannsynligvis tror det.

PAAL TARJEI AASHEIM er to i ett. Paal er reklamemannen, kreativ leder i JBR, og anerkjent tekstforfatter. Tarjei er galningen, han som hyler og hopper på tv.

- Jeg tror jeg har like mye klokskap som galskap i meg. Tv viser fram galskapen med et forstørrelsesglass foran. I jobben håper og tror jeg jeg får ut klokskapen. Jeg er ikke en entydig person, jeg er både snill og slem, blå og rød, klok og dum. Men jeg er nok lettere å bli klok på i virkeligheten enn på tv. Tror jeg. Eller kanskje ikke. Jeg har alltid vært en snåling, og har lært meg å leve med det, sier Paal Tarjei Aasheim.

Han sa nei til fast jobb i TV2. Egentlig hadde han planer om en lang pause fra skjermen, men så dukket tannbørsten opp. Et konsept som flere kanaler har snust på tidligere, og Paal Tarjei alltid har digget. Da kunne han ikke si nei. Nå rekonstruerer han soverom, sprenger stoler og stjeler dukker på direkten hver mandag. Hjemme i sofaen sitter sønnen Simon på fire.

- Det han er mest opptatt av, er hvorfor jeg kjørte Pelle Politibil. Han spør om og om igjen: «Hvolfor sjørte du Pelle Politibil, pappa?» Fordi det var gøy, svarer jeg. Men det skjønner han ikke helt. Da spør han igjen: «Ja, men hvolfor?» Hva skal jeg svare da? Jeg tror det må være noe av det største som har skjedd ham, ler Paal Tarjei.

Sønnen er også en liten snåling. Verdens søteste selvsagt, en kosegutt, som liker å male, lese bøker og spekulere. Som pappa.

- Han lærte ironi samtidig som han lærte å prate. Det er jeg stolt av. Han sier det motsatte av det han mener hele tida. Sånn «Nå vil jeg sove, hi hi». Skjønner du?

TO I ETT:Paal Tarjei Aasheim er to i ett. Paal er reklamemannen. Tarjei er galningen på tv.