I et innlegg 4. oktober kommer Aps finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen med kritikk av Fremskrittspartiets vekstpolitikk. Kritikken er gjenkjennelig til det kjedsommelige og svært forutsigbar. Det ser ut som om Ap satser på at å gjenta noe mange nok ganger vil etablere en sannhet.

Det jeg imidlertid er oppriktig nysgjerrig på er hva som er Aps sitt svar. Det skriver Marthinsen fint lite om. Hva ville Ap ha gjort annerledes i møte med fallet i oljeprisen og omstillingsbehovet i norsk økonomi?

Om jeg skal være ærlig så skal jeg gi dem dette; de mente at permisjonstiden for bedriftene burde økes, noe som regjeringen også gjorde. Men det er faktisk det eneste konkrete forslaget jeg kan komme på at de har lagt på bordet.

Ellers har det stort sett bare vært klaging på at vi har brukt både for mye og for lite oljepenger i møte med utfordringene i norsk økonomi.

Marthinsen slår seg på brystet over at det ble skapt flere nye jobber under åtte rødgrønne år, enn under tre år med Høyre-FrP-regjeringen. Marthinsen er i det minste redelig nok til å ikke gi oss skylden for fallet i oljeprisen. Men det er nettopp her kjernen ligger. Arbeiderpartiet hadde en voldsom medvind i ryggen; i form av en svært høy oljepris i mye av sin regjeringsperiode.