RYDDEJOBB: Som sjefredaktør har Amund Djuve ansvaret for at 40 artikler med plagiat og fabrikkerte intervjuer har kommet på trykk. Han har likevel ikke vurdert å gå av. Foto: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADET
RYDDEJOBB: Som sjefredaktør har Amund Djuve ansvaret for at 40 artikler med plagiat og fabrikkerte intervjuer har kommet på trykk. Han har likevel ikke vurdert å gå av. Foto: HENNING LILLEGÅRD/DAGBLADETVis mer

Har brukt en halv million på å rydde opp etter plagiatskandalen

Likevel kan ikke Dagens Næringsliv utelukke at det finnes mer juks i arkivene.

(Dagbladet): - Dette er en alvorlig sak for Dagens Næringsliv. Vi har forsøkt å rydde opp så godt vi har kunnet, og jeg mener vi har gjort et grundig arbeid.

Det sier sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv, som i dag publiserte konklusjonen av avisas interne plagiatgransking.

Alle artiklene DN har hatt på trykk signert tidligere journalist Daniel Butenschøn er gjennomgått, og i 40 av dem har avisa funnet feil eller fusk som krever rettelser og presiseringer.

Gransket på heltid Det dreier seg om ukrediterte beskrivelser, intervjuer og dialoger som er skrevet av andre medier; sitater fra bøker, kronikker og artikler som er framstilt som DNs egne intervjuer, og rene fabrikkeringer - for eksempel ved at sitater er tillagt andre personer enn den egentlige kilden. Disse 40 sakene slettes fra nett og arkiv.

Fire-fem DN-medarbeidere har jobbet med granskingen, flere av dem på heltid, siden en årvåken DN-leser den 26. juli bemerket på Twitter at en av avisas featuresaker til dels besto av ren avskrift fra en gammel artikkel i magasinet The New Yorker.

Siden en gjennomsnittlig DN-journalist ifølge Norsk Journalistlag og Mediebedriftenes Landsforenings statistikk hever en årslønn på nesten 685 000 kroner er det ikke urimelig å anta at ryddejobben har kostet den rosa avisa oppunder en halv million kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så langt har DN verken vurdert eller mottatt økonomiske krav eller andre rettslige skritt i kjølvannet av skandalen, og Djuve har ikke vurdert å avslutte sitt så langt 16 år lange virke som sjefredaktør som følge av det som har skjedd.

- Jeg har vært opptatt av å rydde opp. Min stilling har ikke vært noe tema i dette, sier han.

Ikke styresak Styreleder i DN og sjef for moderkonsernet NHST, Gunnar Kjell Bjørkavåg, sier DN-administrasjonen har orientert ham om plagiatsaken, men at Djuves stilling ikke har vært diskutert i styret.

- Nei, tvert imot synes jeg at selv om dette er en kjedelig sak for DN, er den med dagens publisering løst på den eneste måten vi i praksis kunne løse den på. Amund og ledelsen har gjort det de måtte, sier Bjørkavåg.

De eldste tilfellene av juks i DN stammer fra 2007. Allerede i 2005 avslørte Klassekampen at et Butenschøn-intervju med Barack Obama - den gang senator - som sto på trykk i Morgenbladet, var avskrift av en eldre sak i nettopp The New Yorker.

- Burde dere fanget opp dette tidligere?

- Vi burde ha fanget det opp, og det er utrolig trist at vi ikke gjorde det. Det beste for både Dagens Næringsliv og Daniel Butenschøn hadde vært om det ble fanget opp etter den tredje artikkelen han skrev for oss, og ikke det som uansett ville vært den siste, siden han allerede hadde sagt opp da det ble oppdaget, sier Amund Djuve.

- Er du sikker på at dere nå har funnet alle tilfeller av plagiat og juks?

- Som jeg skriver i en kommentarartikkel i dagens avis er det krevende å faktasjekke intervjuer og artikler mange år etter at de er laget. Vi har hatt tilfeller av folk som sier de ikke har vært intervjuet av Butenschøn, og så finner vi likevel at det er gjennomført sitatsjekk. Folk husker rett og slett feil. Derfor kan jeg ikke garantere at det er feil vi ikke har oppdaget, på samme måte som det kan hende vi har vært for strenge mot oss selv i enkelte tilfeller, sier sjefredaktøren.

- Er det fare for at andre journalister i DN har begått de samme feilene?

- Det er alltid en fare for at journalister gjør feil, og det temmelig sikkert at journalister i både Dagens Næringsliv og Dagbladet har gjort feil og vil komme til å gjøre feil. Det spesielle i denne saken er omfanget, og at det har skjedd systematisk over så lang tid, sier Djuve.

Nye rutiner Avisa har varslet at de innfører nye rutiner for å inngå plagiat og fabrikkeringer i framtida.

- Det går på blant annet faktasjekk. For eksempel at andre enn de som har laget saken har ringt opp de som er intervjuet, og sjekker at det har skjedd slik det står i manus. I nyhetsrommet, altså DN.no, har vi nye rutiner på hva som kan og ikke kan brukes fra andre kilder, og hvordan det skal krediteres, sier Djuve.

- Men det er neppe mulig for DN-desken å ringe alle som er intervjuet i en utgave for å sjekke at de faktisk har uttalt seg?

- Nei, og derfor vil det bli brukt et skjønn. Dersom noe for eksempel skjer langt unna, og det kanskje er en frilanser som gjør det, blir vi mer aktsomme og gjør kanskje en faktasjekk, sier Djuve.

- Men en slik faktasjekkavdeling som for eksempel Der Spiegel har - med flere titalls medarbeidere- tror jeg ingen i norsk presse vil ta seg råd til, sier han.

Daniel Butenschøn selv har bistått DN i undersøkelsene. Dagbladet har i dag vært i kontakt med Butenschøn, som ikke ønsker å kommentere resultatet av granskingen.