LEGGER FRAM STATSBUDSJETT: Finansminister Siv Jensen. Foto: Lars Eivind Bones
LEGGER FRAM STATSBUDSJETT: Finansminister Siv Jensen. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Statsbudsjettet 2019 - nøkkeltallene:

Har byttet ut krisemilliarder til Vestlandet med krisemilliarder til KrF

I en behagelig økonomisk situasjon legger regjeringen likevel opp til å tære av oljefondet.

Kommentar

Åtte kvartaler på rad med økonomisk vekst. Moderat arbeidsledighet og optimistiske bedrifter. En reallønnsvekst på to-tallet de kommende åra. Bakteppet når regjeringen i dag legger fram statsbudsjettet for 2019 er en norsk økonomi som går godt, enda bedre enn i fjor, og skal gå godt i åra som kommer.

I fjor hadde landet fortsatt den nylig forserte oljenedturen i bakhodet. Nå preges til og med oljebransjen av boblende optimisme. Oljeprisen har passert 80 dollar fatet, og sentralbanksjef Øystein Olsen «frykter» at den skal passere 100 dollar.

Denne utviklingen ligger også bak at han og Norges Bank nå vil øke renta framover. I takt med at det går bedre i norsk økonomi, strammes den økonomiske politikken til.

Regjeringen startet prosessen med å stramme inn allerede i fjor. Det er i hvert fall historien de selv ønsker å fortelle. Etter flere år med stadig større tilførsel av oljepenger i norsk økonomi, var veksten begrenset til bare seks milliarder i 2018-budsjettet, mot 11 året før og 22 året før det. Regjeringen utøvde moderasjon i bedre økonomiske tider.

Den moderasjonen viser seg i dag å være sterkere enn hva som var ventet i fjor. Dagens revidering av tallene viser at oljepengebruken bare økte med 0,3 milliarder fra 2017 til 2018.

Nå legger regjeringen opp til å bruke 231,2 milliarder oljepenger i 2019. Det betyr en vekst på bare 4,5 milliarder.

Det gi en budsjettimpuls på null. Budsjettimpuls er et ord du vil lese mye i dag, og er tallet som forteller oss i hvor stor grad oljepengebruken øker eller faller i forhold til økonomien. En budsjettimpuls på null er det man kaller nøytral, noe som betyr at neste år vil oljepengebruken stimulere økonomien like mye som i inneværende år.

Men at budsjettimpulsen er null og veksten lav kan ikke få skygge for at den kommer på toppen av en allerede skyhøy pengebruk, tilpasset et Norge i nedgangstider. Når regjeringen nå øker oljepengebruken, er det et skuffende uttrykk for at finanspolitikken heller ikke i år er tilpasset de økonomiske realitetene.

Krisemilliardene har bitt seg fast på statsbudsjettet. De har bare flyttet seg fra Vestlandet til KrF. Vi vet allerede at budsjettet kommer med penger til lærernorm, flere kvoteflyktninger og mer bistand. Oljepengebruken tilsier at dette ikke finansieres av kontroversielle kutt.

Som andel av oljefondet er pengebruken 2,7 prosent. Det er godt under grensen på tre prosent som handlingsregelen setter, men slik må det også være. Det går godt i norsk økonomi, og oljefondet har vokst betydelig de siste åra. Gode aksjemarkeder og en svak krone har brakt fondet til rekordhøyder.

Skal vi ta vare på oljepengene for kommende generasjoner, må oljepengebruken over tid samsvare med oljefondets forventede avkastning. Regjeringens eget Mork-utvalg la i 2016 til grunn at denne forventede realavkastningen over de neste 30 åra vil ligge på 2,6 prosent. Når vi bruker mer enn det, som vi skal til neste år, tærer vi av fondet.

Vi kan heller ikke vente oss at fondet vil vokse særlig de kommende åra, og i hvert fall ikke som andel av norsk økonomi. Skal veksten i oljepengebruk holde tritt med økonomien, må den øke som andel av fondet, slik den gjør i år.

Når det går så bra med norsk økonomi som det gjør nå, er det verdt å spørre seg om vi har kruttet vi trenger, skulle noe uventet skje. Som nevnt er oljepengebruken allerede tett på avkastningen vi kan vente framover.

Hva skjer om oljefondet faller drastisk i verdi? Er vi forberedt på en ny finanskrise? Dagens statsbudsjett tyder ikke på det. Ti år etter finanskrisa vil et betydelig fall i verdien på oljefondet gjøre en budsjettdag som i dag til en svært selsom affære. I verste fall står handlingsregelen i spill.

SPENNENDE: Mandag 8. oktober legger finansminister Siv Jensen frem regjeringens forslag til neste års statsbudsjett. Med et støtteparti som kanskje bytter side, en amerikansk president som krever mer pengebruk på forsvar og en opposisjon som har varslet mulig mistillit på bakgrunn av manglende objektsikring, kan årets statsbudsjett bli et skjebnebu... Vis mer
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.