KOMMENTARER

Fredsavtalen avvist i Colombia etter 52 års borgerkrig og fire års forhandlinger

Har Colombia dømt seg til evig borgerkrig?

Velgerne i Colombia hadde valget mellom å vise seg som et forbilde for verden eller å hoppe rett ut i det uvisse. Et syltynt flertall valgte det siste.

TÅRER FOR FRED: Generalsekretæren i FN, Ban Ki-moon, og presidenten i Chile, Michelle Bachelet, ser presidenten i Colombia, Juan Manuel Santos, tørke tårene etter å ha undertegnet fredsavtalen med FARC-geriljaen i Cartagena de las Indias 26. september. Men velgerne har avvist avtalen, og alt er nå ganske uvisst. Foto: AFP / NTB Scanpix / Luis ACOSTA
TÅRER FOR FRED: Generalsekretæren i FN, Ban Ki-moon, og presidenten i Chile, Michelle Bachelet, ser presidenten i Colombia, Juan Manuel Santos, tørke tårene etter å ha undertegnet fredsavtalen med FARC-geriljaen i Cartagena de las Indias 26. september. Men velgerne har avvist avtalen, og alt er nå ganske uvisst. Foto: AFP / NTB Scanpix / Luis ACOSTA Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Har kolombianerne nå dømt seg til evig borgerkrig, ved å avvise en fredsavtale etter 52 års borgerkrig? Colombia har hatt flere muligheter til fred, men det har alltid vært noen som har ønsket å krige videre og greid å hindre fredsforsøkene. Borgerkrigen har hatt så veldig mange deltakere. Flere gerilja-bevegelser, regjeringsstyrkene, narko-baroner og dødsskvadroner på ytre høyre fløy, som tidvis spilte på lag med store landeiere eller narko-bander eller regjeringsstyrkene, har gjort landets nyere historie like blodig som forvirrende innfløkt.

Da gerilja-bevegelsen Colombias Væpnede Revolusjonære Styrker (FARC) begynte sin krig i 1964 var det et opprør fra fattige bønder, til dels oppmuntret av revolusjonen på Cuba fire år før. Men dette var på mange vis en fortsettelse av borgerkrigen mellom de konservative og de liberale, kalt «La Violencia» - «Volden» - som begynte med mordet på den liberale president-kandidaten Jorge Eilécer Gaitán i april 1948 og varte til 1958.

Med et latinamerikansk uttrykk har Colombia vært landet «der blodet renner ut i elva». Det er som om kolombianerne er dømt til å oppfylle en profeti i romanen «Hundre års ensomhet» av deres egen største forfatter, Garbriel García Márquez, som utspiller seg på en bakgrunn fra «La Violencia».

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer