Utgangspunktet er egentlig enkelt: Norge er i ferd med å bli en ganske gedigen overskuddsnasjon i verden, med store menneskelige ressurser, mye penger og få ytre problemer. Mens andre vestlige land kutter tungt i sine budsjetter og utenlandsformuer, vokser Norges, raskt. Men hva bør Norge bruke alle disse ressursene til? Kan vi få til mer, for verden og oss selv, enn hva vi gjør i dag?La oss begynne med et grunnleggende faktum om Norges relasjon til omverdenen. Og faktum er et enslig ord: «avhengighet» - dyp avhengighet. Det er ingen ting som beskriver Norges forhold til resten av verden bedre enn dette. Det norske samfunnet er økonomisk, kulturelt, politisk og teknologisk smeltet inn i omverden. Mer enn noen annen gang i historien bak oss, er den norske framtida avhengig av hvor flinke det internasjonale samfunnet er til å løse globale mega-utfordringer som ligger rett forut: klima, stabilitet i Midtøsten, samarbeidet mellom Kina og USA, nedsmelting av isen i nordområdene, og aggressive grupper og identiteter, eller det man kan kalle «følelsenes realpolitikk».

Slik vi viser i boka «Hva Norge kan være i verden», som utkommer i dag, er sammensmeltingen mellom Norge og det globale samfunnet, så å si total. Forandringene kan merkes over alt. De er til stedet i alle liv. Ta for eksempel på begynnelsen av dagen, slik den bokstavelig talt ruller i gang i Norges hovedstad klokka 04:59 med den første T-baneavgangen. Man ser dørene som åpnes og lukkes og folk som kommer på, folk som hadde barndommen sin i en knøttliten landsby høyt opp i det kurdiske høylandet ved Irak, men flyktet fra en krig, og nå skal tilbringe alderdommen med å drikke kaffe på et bakeri på Furuset.Eller tenk på det forvandlete blikket til en ung gutt som vender tilbake fra en krigstokt blant tørre sandfjell i Afghanistan, eller tenk på mange av de andre hverdagssakene som bærer verdens nye sammenhenger i seg; fabrikkarbeiderne i Kina og Bangladesh som fyller verdensmarkedet med billige konsumprodukter; fønvinden som slår innover Hallingdal midt i februar, eller Barack Obama sammen med sin kinesiske presidentkollega som vet at Kina vil bli verdens neste supermakt. Alt dette handler om det samme. Verden er kommet Norge uhyre nær.