KOMPISER: Donald Trump og Vladimir Putin fra G-20 møtet i Buenos Aires i november. Foto AP / NTB Scanpix
KOMPISER: Donald Trump og Vladimir Putin fra G-20 møtet i Buenos Aires i november. Foto AP / NTB ScanpixVis mer

Trump og Putin

Har de hemmeligheter?

Trump lar ikke engang sine nærmeste medarbeidere få innsyn i hva han har snakket med Putin om. Hvorfor?

Kommentar

Scenen er surrealistisk, som av en verden snudd på hodet. Mandag, på plenen utenfor Det hvite hus, får USAs president, som på trass har stengt store deler av føderalstatens virksomhet i snart en måned, spørsmål om han har jobbet for Russland. USAs president svarer et forurettet nei.

- Ikke bare jobbet jeg aldri for Russland, jeg tar det som en fornærmelse at du i det hele tatt stiller det spørsmålet, fordi alt er en stor, feit løgn, sa Donald Trump. Den feite løgnen er spørsmålet som ble stilt, om han har jobbet for Russland. Likevel så er det mange grunner til at spørsmålet stilles. Og Trump får ikke spørsmålet til å forsvinne med sine karakteristiske, muskuløse svar om feite løgner.

Det er særlig to nyheter de siste dagene som kaster et skrått flomlys over den amerikanske presidentens forhold til Russland og president Vladimir Putin. Den ene er The New York Times avsløring om at FBI (USAs innenlands-etterretning) startet undersøkelser av om hvorvidt Trump jobbet for russiske interesser, eller om han ubevisst var under russisk innflytelse. Anledningen var sparkingen av FBI-sjefen James Comey i mai 2017 fordi han ikke ville følge Trumps anmodning om å stanse Russland-etterforskingen om hvorvidt Trump-organisasjonen hadde kontakter med Russiske påvirkere før presidentvalget i 2016.

Den andre avsløringen er Washington Posts avsløring i helga om at Trump hindrer innsyn i de fem samtalene han har hatt med Putin, også for sine nærmeste medarbeidere og embetsmann. Og at han vet et tilfelle, i Hamburg sommeren 2017, tok fra oversetteren notatene fra samtalen. Spørsmålet demokratene og andre stiller er, hvorfor?

De siste avsløringene er altså fra tida atter at Trump ble president. Fra tida etter at alt som finnes av amerikansk etterretning mener at Russland påvirket valgkampen i 2016, for å få Trump valgt til president. Hvordan kan det da ha seg, at til tross for mistankene om at Trump er under innflytelse av Russland, så fortsetter han og oppføre seg som om han er det? Ved blant annet å forsøke å holde tilbake innholdet i samtalene med Putin fra sine nærmeste medarbeidere.

Tre andre begivenheter kaster ytterligere skrått flomlys over Trumps spesielle forhold til Russland. Tidligere i måneden ble en ny sak åpnet mot Trumps allerede fengslede valgkampsjef Paul Manafort. Han skal ha gitt meningsmålinger til folk med tilknytning til russisk etterretning. Det kan ha vært materiale som viste i hvilke stater det ville være mest gunstig for russiske sosiale medier å rette sin påvirkning.

Trumps sjokkerende beslutning før jul om å trekke amerikanske styrker ut av Syria var ikke bare en gladnyhet for Tyrkia, men også for Russland. Var det en del av Trumps kalkyle da han tok beslutningen som fikk begeret til å renne over for forsvarsminister Jim Mattis, slik at han i protest sa opp jobben? Også Trumps bisarre tirade om at Sovjetunionen i 1979 invaderte Afghanistan for å stanse terrorisme, vitner om en enfoldighet praktisk talt uten sidestykke om moderne historie. Hadde han hørt noe? Hvis så, av hvem? Uansett så hadde han ikke forstått noe som helst.

Den amerikanske presidentens systematiske nedsnakking av EU, og stadig gjentatte trusler om å melde USA ut av Nato, er posisjoner, som er som våte drømmer for makthaverne i Moskvas Kreml. Trump har en gang offentlig truet med å trekke USA ut av Nato, på skandale-toppmøtet sist sommer. Men The New York Times skriver at han med jevne mellomrom lufter dette for sine medarbeidere. Trump ser ikke ut til å skjønne poenget med Nato, og han er veldig langt fra å være noen overbevist tilhenger av organisasjonen.

Alt dette - og mer enn det - reiser spørsmålet om russerne har noe på Trump, som gjør at han oppfører som han gjør. Om dette vet vi bare en ting. Siste ord er langt fra sagt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.