MINNES: Markering til minne om ofrene på Maidan-plassen. Foto: Reuters / NTB Scanpix
MINNES: Markering til minne om ofrene på Maidan-plassen. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Har det gamle fyrtårnet Kreml ennå draget på venstresiden - også i Norge?

Klassekamp med nudler på ørene.

Kommentar

En ny rapport fra Finsk utenrikspolitisk institutt (FIIA) tar for seg Russlands informasjonsstrategi og konflikten i Ukraina. Rapporten «Fog of Falsehood» undersøker om Kreml klarte å «henge nudler på folks ører», som russerne sier.

Nøkkelbegrepet i rapporten er «deception», som kan oversettes med bevisst villedende informasjon. Om Ukraina finnes det villedende historier som rettferdiggjør Kremls politikk og «avledningsbegreper» som er ment å forvirre.

Historiene gikk ut på at maktskiftet i Ukraina var et vestligstøttet «kupp», at ukrainske myndigheter var «fascistiske», at konflikten dreide seg om vestlig innmarsj i Russlands «interessesfære», at Ukraina er del av «den russiske verden», at okkupasjonen av Krim var legitim og at den væpnete konflikten i øst-Ukraina er en borgerkrig og ikke en krig.

Historiene er overdrivelser mer enn ren løgn, men trekker oppmerksomhet vekk fra Russlands sentrale rolle i konflikten. Da et malaysisk passasjerfly ble skutt ned over Donetsk og 298 mennesker mistet livet, dukket for eksempel en rekke innbyrdes motstridende forklaringer straks opp via offisielle og uoffisielle russiske kilder.

Mens noen hevdet at flyet var skutt ned av Nato, sa andre at ukrainske jagerfly sto bak. En nyhetskilde påsto at flyet var lastet med frosne lik. Når hensikten er å forvirre, er ikke utrolige fortellinger et problem, men en metode. Resultatet ble at den veldokumenterte versjonen om at et russisk rakettbatteri skjøt ned flyet, ble nettopp det: En versjon, av flere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I kapitlet om Sverige finner rapporten at mediene er ganske kritiske - med ett unntak. I Aftonbladet framstilte skribenter som Åsa Linderborg og Martin Aagård okkupasjonen av Krim som et folkelig opprør mot «fascistene i Kiev» og vestlig «russofobi».

Rapporten undersøker ikke norske medier, men kunne godt lest Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanens lederartikler. «Det er på ingen måte godtgjort at det var Russland som sto bak (nedskytingen av det malaysiske flyet),» skrev Braanen. I noe som liknet en helgardering la han til: «Og uansett var det et feiltak.»

Braanen beskriver konflikten som et geopolitisk spill der Vesten er den aggressive part og «opprøret i Øst-Ukraina» er framprovosert av «Kiev-regjeringen». «Å framstille Russland som den offensive part,» skriver Braanen, «stemmer ikke med realitetene på bakken.» Utsagnene er merkelige all den tid journalister og menneskerettighetsgrupper fra starten av dokumenterte at russiske agenter, våpen og tropper befant seg i Ukraina.

Braanen velger fakta selektivt. Han siterer Human Rights Watch uten å nevne at de anser Russland som stridende part. Så seint som i februar 2015 (samtidig med at russiske avdelinger kjempet i Debaltsevo) skrev Braanen at det «finnes ikke regulære russiske tropper i landet». «I den grad man kan snakke om ekspansive stormakter, er det lettere å peke på USA og EU,» konkluderer Braanen i en leder som dufter sterkt av nudler.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook