FRONTFIGUR: Isaac Brock i Modest Mouse. Foto: John Shearer / Invision / AP / NTB Scanpix
FRONTFIGUR: Isaac Brock i Modest Mouse. Foto: John Shearer / Invision / AP / NTB ScanpixVis mer

Har dette vært verdt å vente på i åtte år?

Modest Mouse i anstrengt jakt på egen, gammel storhet.

ALBUM: Åtte år er veeeldig lang tid mellom to album. Det kan selvsagt forsvares hvis det er genialitet/sinnssykdom og/eller dramatiske, tabloidvennlige skandaler internt i bandet, og sluttresultatet etter alt trøbbelet er en musikalsk triumf.

«Strangers To Ourselves»

Modest Mouse

3 1 6
Plateselskap:

Epic / Sony Music

Se alle anmeldelser

I motsatt fall, selv med en originalbassist som sluttet underveis, er det tvilsom tidsbruk og bortkastet indie-med-mainstreamsuksess-momentum. Ikke minst fordi Modest Mouse her høres ut slik de trolig ville gjort på oppfølgeren til den gode, Johnny Marr-assisterte «We Were Dead Before The Ship Even Sank», enten den hadde kommet i 2009, 2011 eller 2013.  


Det er fristende å se på albumtittelen som en selvironisk og selvoppfyllende profeti.

Modest Mouse: «Strangers To Ourselves»
Modest Mouse: «Strangers To Ourselves» Vis mer

Sjefsmus Isaac Brock har åpenbart måtte anstrenge seg hardt for å konstruere denne platen, som er oftere insisterende og anspent enn frådende og tilbakelent, slik det kom til uttrykk i den herlig lettpsykedeliske uforutsigbarheten og likevel smekre poplåtene som gjorde dem til nordvestkystens Flaming Lips.  

Anstrengt, konstruert, insisterende — ja, dette er lyden av et Modest Mouse uten flyt. Singelen «Lampshades on Fire» kan ved blindlytting framtå som en ny Kaiser Chiefs-single.

«Strangers To Ourselves» er lyden av desperate år i studio i jakten på seg selv. Ingen katastrofe, ingen kalkun, men et skuffende gjenhør med et band hvis storhet allerede var gått i glemmeboka.