TESTES: Alle som vil ha norsk statsborgerskap må bestå den samfunnsfaglige statsborgerskapstesten. Dagbladet testet norske statsborgere i fire spørsmål hentet fra eksempeloppgavene. For å bestå testen, må man svare riktig på 75 prosent av spørsmålene. Video: Emilie Rydning Vis mer Vis mer

Statsborgerprøven:

Har du eksamensnerver, angst eller konsentasjonsproblemer, er sjansen liten for at du kan bli norsk

Det er visst typisk norsk å være god i quiz.

Kommentar

Vet du hvor mye ungdom mellom 18 og 20 år må betale hos tannlegen? Hvilket år Sametinget ble opprettet? Hvor mye av Norges areal som er dyrket mark? Og hvor mange prosent av Norges befolkning som bor alene? Eller hvor stor andel norske barn som bor sammen med foreldrene sine?

Hvis ikke, er sjansen stor for at du ikke vet nok av det du må vite for å få lov til å bli norsk statsborger. Spørsmålene er nemlig alle hentet fra eksempeloppgavene til statsborgertesten – den som alle som søker om å bli norsk må ta.

Jeg kjenner folk som er skikkelig flinke til å kjøre, men som får så store nerver foran teoriprøven at de aldri tar førerkort. Noen som strøk på grunnfagseksamen fire ganger på rad. Og noen som har meldt seg opp til båtførerprøven flere ganger, uten å ta eksamen.

Én gang fikk jeg jernteppe på muntlig eksamen. Jeg sliter sjelden med slikt, men visste at den neste halvtimen ville bestemme hva jeg tok med meg fra hele det foregående året. Jeg kan bare forestille meg hvordan det må være for dem som tar én prøve som skal avgjøre resten av livet deres.

Regjeringen Solberg innførte i 2013 krav om at alle voksne innvandrere skulle bestå en prøve i samfunnskunnskap før de kunne få statsborgerskap. Statsborgerprøven ble innført som et alternativ i januar i fjor. Samfunnskunnskapsprøven kan tas på andre språk for å kvalifisere til permanent opphold, men må tas på norsk for at man skal bli norsk. For å bestå statsborgerprøven, må man svare riktig på minst 24 av 32 spørsmål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nesten en av tre stryker. De må vente tre måneder før neste sjanse – og betale den selv.

Kompetanse Norge, direktoratet som utformer prøvene, har så vidt jeg kan forstå gjort en grei jobb ut fra de politisk bestemte forutsetningene. I de landene som har liknende prøver, har politikerne valgt vilkår ut fra et ønske om hvor mange som skal bestå. Derfor må innvandrere i Danmark ha 90 prosent riktige svar, mens det i Tyskland holder med ett mer enn femti prosent riktig. Hvor mange som klarer det, varierer i henhold til betingelsene: 43 prosent i Danmark, 97 prosent i Tyskland. En slik test er altså et effektivt virkemiddel for å begrense antall nye statsborgere.

Testen har likevel ingenting å si for hvor mange som får opphold i Norge. De som søker om statsborgerskap, må uansett ha bodd her i minst sju år og ha rett til permanent opphold.

Professor Lars Anders Kulbrandstad har til Forskning.no kritisert at teksten må tas på norsk, og hevdet at den «ikke tester det den utgir seg for å teste». I går kritiserte den kommende norske statsborgeren Francis Augusto Medeiros-Logeay testen for å være tendensiøs, i en kronikk i Aftenposten.

Georg Schjerven Hansen fra Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) mener testen føyer seg inn i en rekke debatter om hva det vil si å være norsk. Han sier den er ett av flere krav som unnskyldes med integrering, men jobber mot sin hensikt og «heller skaper manglende trygghet og en følelse av utenforskap».

Obligatoriske kurs eller deltakelse i arbeid eller utdanning er gode krav til dem som vil bli norske statsborgere. Kunnskap om det norske samfunnet og god språkopplæring er det viktigste vi kan gi nye innvandrere for å gjøre dem i stand til å delta i arbeids- og samfunnsliv som fullverdige borgere. Norskopplæringen og samfunnskunnskapskurset er gode bidrag til nettopp det.

En avsluttende test etter kursene kan være god kartlegging av, og dokumentasjon på, kunnskap, som for eksempel kan brukes i søknader til jobb og utdanning. Som krav for å søke statsborgerskap, er testingen langt mer problematisk.

Testen er vanskeligere jo mer ulikt Norge er det landet du kommer fra. Mange innvandrere har selvsagt nytte av å vite hvilket direktorat som har makt til å godkjenne utenlandske utdannelser i Norge – men de fleste nordmenn vet neppe hva NOKUT er. Kommer du fra et land med dårlig forvaltningskultur, er det desto vanskeligere å få oversikt over de ulike etater, direktorater og andre myndigheter som det stilles spørsmål om i testen.

Samfunnsfagskunnskapstesten er i virkeligheten også en språktest. Jo mer ulikt ditt morsmål er norsk, jo vanskeligere er det å lære seg nyansene i det norske språket. Dermed er det lettere å bli norsk statsborger hvis du kommer fra Brasil eller Tyskland, enn om du kommer fra Somalia eller Libya. Har du eksamensnerver, angst eller konsentrasjonsproblemer, er det desto vanskeligere.

Selv ikke kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kunne alle svarene da testen ble innført i fjor. Jeg vet ikke hvordan han er på eksamen, men tror mange andre nordmenn også ville vært usikre på barns rettigheter etter skilsmisse. Meldingen til nye nordmenn er uansett klar: Det er typisk norsk å være god i quiz.