Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Doping

Har du ikke vært uaktsom, skal du frifinnes

Når media omtaler denne type saker er det viktig at de juridiske prinsipper framstilles riktig, av hensyn til utøveren, men også av hensyn til opinionsdannelsen rundt regelverket

SVENSK DOPINGSAK: Når media omtaler denne type saker er det viktig at de juridiske prinsipper framstilles riktig, av hensyn til utøveren, men også av hensyn til opinionsdannelsen, skriver innsenderen. Her møter svenske Jenny Fransson den hviterussiske bryteren Alla Cherkasova i Minsk 27. juni i fjor. Foto: Reuters / NTB Scanpix
SVENSK DOPINGSAK: Når media omtaler denne type saker er det viktig at de juridiske prinsipper framstilles riktig, av hensyn til utøveren, men også av hensyn til opinionsdannelsen, skriver innsenderen. Her møter svenske Jenny Fransson den hviterussiske bryteren Alla Cherkasova i Minsk 27. juni i fjor. Foto: Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Forrige uke kom nyheten om at det svenske OL-håpet i bryting, Jenny Fransson, har testet positivt på et anabolt steroid. Til svensk presse har Fransson uttalt at inntaket må skyldes sabotasje; at noen bevisst har plantet stoffet i hennes drikke, e.l. Aftenposten spekulerer i konsekvensene av saken og siterer den tidligere dopingjegeren, professor i medisin, Ingard Lereim:

– Uansett hva man har fått i seg, har man alltid ansvaret for hva som kommer i og på egen kropp. Det kommer man ikke unna, sier Lereim.

Denne uttalelsen er både riktig og uriktig, dvs. den er unyansert, og gjenspeiler en misforståelse som er gjenganger i medias omtale av dopingsaker. Det er riktig at ved å teste positivt foreligger doping-regelovertredelse uavhengig av vedkommendes skyld, noe som blant annet medfører at oppnådde idrettsresultater fradømmes i tidsrommet man har hatt forbudsstoff i kroppen.

Men dét er ikke temaet i Fransson-saken. Temaet gjelder straff (utestengelse), og her er det skyldkrav: foreligger ikke uaktsomhet, skal vedkommende frifinnes.

Riktignok skal det mye til for å vinne fram med slik skyldfrihet, men det forekommer. En kjent sak som gjaldt nettopp sabotasje var oppe i idrettens voldgiftsrett, CAS, i 2014. Her ble den nederlandske judoutøveren Charline Van Snick frifunnet. CAS fant det tilstrekkelig bevist at inntaket, som gjaldt kokain, ikke kunne ha skjedd på annen måte enn gjennom sabotasje (CAS 2014/A/3475).

Det finnes selvsagt også en rekke saker hvor utøveres påstand om sabotasje ikke har ført fram, men poenget er like fullt: Når media omtaler denne type saker er det viktig at de juridiske prinsipper framstilles riktig, av hensyn til utøveren det gjelder, men også av hensyn til opinionsdannelsen rundt regelverket og dets skyldkrav.