Illustrasjon: RIKKE FJELD JANSEN
Illustrasjon: RIKKE FJELD JANSENVis mer

Har du ledd så du gråt av et dataspill?

Humor i spill er vanskelige greier.

||| Kan du huske sist du lo ordentlig av et dataspill? Småhumret, ja visst, det gjør vi alle hele tida. Men lo så du fikk tårer i øynene, som når du ser en morsom film eller tv-serie? Jeg kan ikke komme på noen slike episoder.

Men gjør det noe? Ingen betviler at det er morsomt å spille dataspill, selv om de store latterkulene ofte uteblir.

Dataspill klarer ofte å suge deg inn i spillverdenen på en helt annen måte enn filmer og tv-serier, siden du selv får være deltakende part i det hele.

Men nettopp det at du kan være med på moroa mens den utspiller seg, gjør at moroa må leveres på andre betingelser enn i det statiske filmformatet.

Filmmediet har helt siden stumfilmene på slutten av 1800-tallet vært komfortabel med det komiske element. I dataspill er det på den annen side ikke fullt så lett å håndtere tradisjonell komedie.

God komikk krever presis timing, solid oppbygning, en grad av gjenkjennelse og et element av overraskelse - noe som sjeldent er mulig når spilleren samtidig skal styre showet mange timer på rad.

Tror du Larry David hadde vært en like morsom hovedperson i «Curb Your Enthusiasm dersom du hadde fått bestemme hva han skulle si og gjøre? Neppe.

Det eneste som var genuint komisk med dataspillene på åttitallet, var flommen av dårlig oversatte japanske spill. De som rundet NES-utgaven av «Ghostbusters»-spillet fra 1988 kunne lese følgende beskjed før rulleteksten: «Conglaturation!!! You have completed a great game. And prooved the justice of our culture. Now go and rest our heroes!»

Et av verdens mest kjente «engrish»-sitater, «All your base are belong to us», dukket på sin side opp i «Zero Wing» i 1989. Morsomt var det, men uten at spillskaperne visste det selv.

Dataspill ble ikke ordentlig morsomme før Guybrush Threepwood og resten av eventyrspillheltene entret banen. I denne gullperioden på nittitallet fikk vi oppleve spill som «Monkey Island», «Day of the Tentacle», «Space Quest», «Simon the Sorceror» og «Discworld», der dialog og oppgaveløsning var alfa og omega.

Tim Schafer, som står bak blant annet «Monkey Island» og «Day of the Tentacle», har sagt at «hvis spilleren gjør noe morsomt, bør spillet være morsomt tilbake».

Og nettopp dette er mulig i eventyrsjangeren, der spilleren i stedet for å hoppe, slå og skyte benytter seg av ord, gjenstander og fantasi for å komme seg videre i spillet. Her kan tempoet tilpasses en komisk takt og tone, og det kan bygges opp til storslåtte punchlines. Ettersom det er spilleren som utfører handlingene, får han også den verdifulle følelsen av å selv være morsom.

Dessverre døde eventyrsjangeren prematurt rundt årtusenskiftet. Folk mistet tålmodigheten med oppgavebaserte dialogspill og søkte seg til mer actionorienterte affærer.

Men humoren døde heldigvis ikke. Satiren utviklet seg i forskjellige retninger med «GTA»- og «Sims»-spillene. Innenfor action- og plattformsjangeren er det flust av hysteriske spill: «Duke Nukem», «Portal», «Raving Rabbids», «Psychonauts», «Oddworld» — og lista fortsetter.

Et av de aller morsomste, «Conker's Bad Fur Day», inneholdt for eksempel en operasyngende kjempebæsj som blant annet sang «how about some scat, you little twat?» før du spylte ham ned.

Men det har også vært mindre heldige forsøk på spillhumor gjennom åra. En av de groveste skivebommene kom seinest i år, i form av «Leisure Suit Larry»-dødskrampen «Box Office Bust». Der ble det tydelig at på samme måte som at bra humor kan løfte et spill, kan også dårlig humor senke et spill for godt. «Mindre sexy enn psoriasis», skrev den britiske nettsida Eurogamer i sin anmeldelse.

Et av de siste spillene jeg småhumret meg gjennom, var «Uncharted 2: Among Thieves». Underveis i spillet kommenterte hovedpersonen småepisoder i en lystig og sarkastisk tone, men jeg lo altså ikke høyt.

Men vet du hva? Spillet har gitt meg mer utfordring og moro enn noe actionkomedie jeg har sett på kino de siste åra.

Og når Tim Schafer nå snart kommer med det heavy metal-parodiske actioneventyret «Brütal Legend», der Jack Black spiller hovedrollen, er det lovnaden om god humor som gjør at jeg gleder meg mest - ikke at jeg nok en gang skal få kjøre en bil eller svinge en øks.

NYE SPILLSIDER I FREDAG: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREdag, der vi hver fredag kjører featurestoff om spill.
NYE SPILLSIDER I FREDAG: Denne saken er hentet fra dagens utgave av Dagbladet FREdag, der vi hver fredag kjører featurestoff om spill. Vis mer