MANGE MEKANISMER: Den økende forekomsten av fedme kan ha forklaringer du neppe har tenkt på. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
MANGE MEKANISMER: Den økende forekomsten av fedme kan ha forklaringer du neppe har tenkt på. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Fedme:

Har du tenkt på at dette kan forårsake fedme?

Mange mekanismer bak fedmeepidemien.

Meninger

Ifølge Folkehelseinstituttets Folkehelserapport fra 2017 har rundt 1 av 4 av norske personer over 40 år fedme (BMI ≥30 kg/m²), en andel som er økende. Dette må skyldes en økende ubalanse mellom energiinntak og -forbruk, og professor Haakon Meyers kommentar om at «det er lett å ete for mykje og å bevege seg for lite» er en åpenbar forklaring.

Spaltist

Erik Arnesen

har master i samfunnsernæring og er PhD-stipendiat i ernæring.

Siste publiserte innlegg

Samtidig sier stadig flere at de legger vekt på å spise sunt, unngår mat med mye sukker, prøver å bli slankere, og bruker mer penger på slankeprodukter. Det er selvsagt forskjell på intensjoner og handling, men kanskje vi må tenke litt utenfor boksen for å kunne forklare hvorfor flere blir fete samtidig som folk flest prøver å unngå det.

I en ny artikkel i tidsskriftet Obesity presenterer tre forskere noen mer originale hypoteser om samfunnsmessige forklaringer på fedmeepidemien. De påpeker at hypotesene er spekulative, og at man må både ha et åpent sinn og sunn skepsis. Poenget er at utfordringen med fedme ikke bare kan reduseres til markedsføring av mat og for lite fysisk aktivitet.

Én av forfatterne, David B. Allison ved Indiana University i USA, har tidligere lansert flere slike ukonvensjonelle forklaringer på fedmeepidemien. I 2006 nevnte de 10 faktorer som hadde økt parallellt med forekomsten av fedme i USA. Disse ble diskutert mer omfattende i artikkelen «Ten Putative Contributors to the Obesity Epidemic» fra 2009.

Den nye artikkelen bygger videre på de ti faktorene, slik at listen nå har 17 ulike hypoteser, som de deler inn i miljøeksponeringer, tarmens mikrobiota, sosio-psykologiske og reproduktive faktorer:

  1. Søvnmangel: Korrelerer med fedme blant mennesker, og det er vist å påvirke matinntak og hormoner.

  2. Mindre røyking: Korrelerer med fedme blant mennesker, nikotin øker energiforbruket og reduserer matinntaket (blant dyr).

  3. Økt atmosfærisk CO²: En sammenheng med fedme er ikke vist, men det kan tenkes å bidra til bl.a. økt appetitt.

  4. Høyere romtemperatur: Korrelerer med fedme blant mennesker og bidrar til lavere energiforbruk.

  5. Teknologi: Korrelerer med fedme blant mennesker, TV-seing har vist seg å øke matinntaket.

  6. Hormonforstyrrende kjemikalier (f.eks. dioksiner eller bisfenol A): Noen korrelerer med fedme blant mennesker og nivåene i mat har økt.

  7. Legemiddelbruk: Noen legemidler (for eksempel visse psykofarmaka og diabetesmedisiner) korrelerer med fedme blant mennesker, flere har en kjent vektøkende effekt.

  8. Infeksjoner: Noen korrelerer med fedme blant mennesker og gir økt fedme blant dyr (noen har kalt det «infectobesity»). Sammenhengen mellom fedme og inflammasjon kan være en indikasjon på dette.

  9. Ubalanse i tarm-mikrobiotaen: Korrelerer med fedme blant mennesker.

  10. Økonomisk ulikhet og usikkerhet: Korrelerer med fedme blant mennesker, kan bidra til økt energiinntak.

  11. Preferanse for raske belønninger (høyere «tidspreferanse»): Økt impulsivitet korrelerer med fedme blant mennesker og kan føre til usunne matvalg.

  12. Økte kognitive krav: Korrelerer med fedme blant mennesker, kan føre til overspising og vektøkning.

  13. Parring med like («assortativ parring»): Overvektige har en tendens til å pare seg med overvektige (selv om korrelasjonen ikke er veldig sterk), noe som kan gi flere overvektige barn.

  14. Overvektige får flere barn: Personer med større kroppsmasse har større reproduktiv «fitness» , og BMI har en genetisk komponent.

  15. Tilstander under svangerskapet: Forekomsten av lav fødselsvekt korrelerer med fedme og kan ha effekter over generasjoner.

  16. Høyere alder blant gravide: Korrelerer direkte med fedme hos avkommet.

  17. Effekt av fosterets genotype på mor: Kanskje fosterets gener påvirker mors fysiologi og atferd?

Hvor mye av fedmeepidemien som kan tilskrives de nevnte foreslåtte risikofaktorene er ukjent, og har vært lite undersøkt. Andre har vist at økt tilgang på kalorier i seg selv er en mer enn god nok forklaring i blant annet USA, Storbritannia og de fleste andre rike land.

De nye, mer ukonvensjonelle forklaringene er imidlertid ikke i konflikt med dette, og merk at ingen av dem strider mot at energibalansen er avgjørende. Alle faktorene antas tvert imot å bidra til fedme nettopp ved å påvirke energiinntaket eller –forbruket, via appetittregulering og fettforbrenning.

Listene over andre mulige, men lite utforskete, årsaker minner om at vi ikke må falle for et overforenklet bilde av fedme, som er multifaktorielt og av flere ansett som en kronisk sykdom, og at mange populære antakelser muligens bare er myter.