Anmeldelse: Ari Behn - «Inferno»

Har et sterkt, nesten grådig ønske om å forklare sitt helvete

Mange av tekstene til Ari Behn har utvilsomme litterære kvaliteter, men det er noe med helheten i boka som blir utmattende.

ORD OG BILDER: Ari Behn kombinerer tekst og maleri i sin nyeste bok. Foto: Agnete Brun
ORD OG BILDER: Ari Behn kombinerer tekst og maleri i sin nyeste bok. Foto: Agnete Brun Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er lett å bli trist som bare det når man tenker på Ari Behn. Denne karismatiske og talentfulle unge mannen som ble viklet oppover i et infernalsk system av fjollete fjas, pompøs svada og svinsende sjarlataner, i sfærer der han kunne glitre med sitt nærvær, men der det ble trangere og trangere å te seg. Å makte å gjøre noe som overskrider det banale ut av disse erfaringene, er godt gjort. Det klarer Behn.

«Inferno» er en liten bok som kombinerer malerier og korte tekster, ca. annenhver side. Han gir diskrete nikk både til Dantes og Strindbergs infernoer, men lefler seg ikke inn i deres høyst ulike labyrinter. Litterært står teksten greit på egne bein.

Drivkraften er at han selv er så åpenbart ubekvem i kunstverket han har gjort seg selv til. Å «gjøre seg til» er noe suspekt, en slags forbrytelse i lys av janteloven. Samtidig drives kulturmaskineriet nettopp i den retningen: å dyrke fram skikkelser som kan glanes på, ynkes over, avfeies og klandres for sin overflatiskhet. Ari Behn, ja. Nettopp.

Ravende dødskamp

I tekst og bilder raver forfatteren rundt i en slags dødskamp. Han ser seg selv både som en askeladd og en fortvilet sjarlatan, en klovn til allmenn, ufrivillig forlystelse, et gissel for sin status. Hans higen etter kjærlighetens fortryllelse heter ikke Beatrice. Her er det Alice i Eventyrland og hennes kanin som trekker forfatteren ned i den mørke kjelleren. Om det er forløsning å hente, forblir uklart. Han er fanget i egen fortvilelse.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer