KONGELIG KUNSTNER: Dronning Sonja vidser fram utstillingen «Underveis» på KODE 1 i Bergen.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
KONGELIG KUNSTNER: Dronning Sonja vidser fram utstillingen «Underveis» på KODE 1 i Bergen. Foto: Marit Hommedal / NTB scanpixVis mer

Anmeldelse: Dronning Sonjas kunstutstilling «Underveis»

Har fått kjeft for å stille ut dronning Sonjas kunst. Her er dommen over bildene

Ingen rojal flush, men streit og likandes.

Underveis

0 1 6
Hvor:

KODE 1 i Bergen

Tidsrom:

Tirsdag 23. mai - søndag 27. august

« Burde nok gått et par-tre runder lenger ned i museumssystemet før den fant sin prøve på toppnivå. »
Se alle anmeldelser

ANMELDELSE: Det ble mye oppstyr da det ble kjent at Dronning Sonja var valgt til første hovedutstiller i det gjenåpnete Permanenten-bygget, eller Kode 1 som det nå heter, i Bergen.

Det klassiske museumsbygget fra 1897 har vært stengt for renovering i over to år, og det er en av Bergens mest tradisjonsrike og monumentale kulturbygg som nå åpner dørene i ny prakt, med blant annet egne rom for en skikkelig presentasjon av både sølvsamlingen og den såkalte Singersamlingen av kunst og antikviteter.

Dronningen har lang erfaring som kunstner og billedskaper, men må vel likevel betraktes som en amatør i denne sammenhengen - jobben hennes er tross alt å være regent. At hun likevel ble direktør Karin Hindsbos kuratoriske valg her, hevet mangt et øyenbryn. Det har da heller ikke manglet på kritiske kraftsalver, både med hensyn til det kunstfaglige og til mer institusjonspolitiske strategier.

Fra motsatt skyttergrav siktet man seg inn med påstander om elitistisk «sutring», så utgangspunktet for en mer nyansert diskusjon om selve kunstverkene har kanskje ikke vært det beste. For den som har betraktet denne lille krigen på halvdistanse er det antakeligvis mest interessante å få en vurdering av Sonjas bilder. Er de noe tess, eller er det bare tøv og tant fra en som har blitt løftet til topps i institusjonshierarkiet på puter av kongelig fløyel?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svaret, etter å ha sett «Underveis» - et bredt utvalg av dronningens grafikk, med enkelte keramiske arbeider - er kjedelig nok at de plasserer seg helt trygt i midten. Dronningen leverer streite og likandes variasjoner over et kjent og kjært tema: landskaper og natur, snøfonner, trær og fjell, med enkelte avstikkere inn i det abstrakte og mer eksperimenterende element.

Det er mulig for begge fronter i den oven nevnte krig å hale i land et poeng eller to: På den ene siden er dronning Sonjas bilder solid håndverk, og viser et øye med sans for komposisjonell balanse og fargeharmoni. Jeg har sett både håndverksmessig og motivmessig vesentlig slettere arbeid av adskillig mer velkjente og anerkjente kunstnere, så det er ikke det det står på. Variasjonen gjør også på det beste at utstillingen blir mer leken enn hva man skulle vente av de litt trauste naturtolkningene.

Litografiene «Yggdrasil» for eksempel, viser et aldri så lite snev av pop-estetikk med sine sterke farger og flate omriss av et par trerøtter, mens speilvirkningen i serien «Skogens mystikk» skaper underlige ansiktsformer inne blant kvist og treverk. Argumentene mot å tildele dronningen et såpass ærefullt oppdrag, ligger naturligvis i det kunstfaglige.

En kunstnerisk produksjon som på det beste aldri viser seg som mer enn nettopp streit og likandes, burde nok gått et par-tre runder lenger ned i museumssystemet før den fant sin prøve på toppnivå.