Foto: Universal Music
Foto: Universal MusicVis mer

Anmeldelse: Seinabo Sey - «I'm a Dream»

Har fortsatt igjen å virkelig naile albumformatet

Seinabo Sey hyller sin avdøde far med bittersøt dansemusikk.

«I'm a Dream»

Seinabo Sey

4 1 6

Soul RnB Pop

Plateselskap:

Universal Music

«Har fortsatt igjen å naile albumformatet.»
Se alle anmeldelser

ALBUM: Debutalbumet Seinabo Sey slapp i 2015 var en vakker, men også utmattende lytteropplevelse. Fokusert rundt et ønske om tidløse lydbilder som i lengden ble litt for overveldende.

I etterkant har den svenske sangeren selv gått gjennom sin egen dose av emosjonell tyngde. Tre år med turnering krever sitt av både kropp og sjel, ikke minst når man mister pappaen sin underveis.

Den etterlengtede oppfølgeren «I’m a Dream» domineres derimot ikke av den traumatiske opplevelsen Sey selv beskriver innspillingen som. Det blir aldri verken bekmørkt eller uholdbart tåredryppende som på «You» fra den nevnte debuten «Pretend».

Likevel er det mer enn nok av melankoli her, sparket i gang fra førstelåta «I Love You». Et ærlig testament til ensidig kjærlighet, men også den forløsende streken i jorda. Skivas mest gåsehudfremkallende spor kommer ironisk nok i form av danseglade «Never Get Used To», hvor Seinabo hyller sin avdøde far, Maudo Sey, på en rørende upbeat måte.

«I smile 'cause I remember you, and then I smile again to pull myself through.»

«I Owe You Nothing» kanaliserer Lauryn Hill på fin-fin måte, mens «My Eye» føles strømlinjeformet og mer pregløs i midten av albumets ni låter. Nedstrippede «Truth» gir hovedpersonen plass til å vise oss hva for en fabelaktig vokalist vi har med å gjøre, samtidig som Sey denne gangen heldigvis klarer å holde mer tilbake enn på «Pretend». Sistnevnte finesse merkes spesielt på duetten «Remember», hvor det brummende verset til britiske Jacob Banks blir en heller slitsom kontrast til hovedpersonens behagelige levering.

Pompøse «Breathe» tar oss til kirka, men er verken spesielt spennende eller original, og trumfes kort etter av den oppløftende «Good In You». En lys og forløsende utgang på smerten hun har båret.

Klokere etter å ha blitt brent av kjærlighet, er hun ikke lenger den desperate elskeren fra nevnte «You». «I had to give myself away / So I can learn again / Or how to feel again» avrunder hun på sistelåta «Hold Me as I Land», som vitner om en mer moden tilnærming til livet i sin helhet.

I det hele tatt bærer hele «I’m a Dream» preg av en nyfunnen selvsikkerhet, til tross for at Seinabo Sey fortsatt har igjen å virkelig naile albumformatet.