- Mange av oss blir så opptatt av andres forventninger at det er vanskelig å kjenne hva som er rett for oss selv. Og når tråkker jeg over andres grenser? Sånne ting er kjempevanskelig å navigere, sier Haddy Njie (42).

Foran henne på bordet ligger barneboka «Dans!». Den handler om ei jente som prøver å finne en måte å være seg selv som kjennes riktig for henne, og om hennes venn som forsøker å være lojal, forteller Njie. Hun har lenge villet relansere debutboka si fra 2008, og gi den en ny ramme nå som hun selv er blitt eldre, opplevd mer og ikke minst blitt mor.

- Den viktigste jobben man gjør som foreldre, er å få barna til å kjenne på hvor grensene går mellom deres egne og andres integritet og ønsker. De fleste av oss kjemper med det samme hele livet, sier hun tankefullt.

Om kontroversene

Boka er inspirert av at hun som tenåring selv slet med å fri seg fra andres blikk og forventninger, og hun gjerne vil gi andre barn og unge inspirasjon til å snakke om temaene. Mens hun snakker er det likevel lett å trekke paralleller til forventningene rundt henne etter at daværende samboer, nå ektemann, og Ap-topp Trond Giske ble anklaget for seksuell trakassering. Kanskje kan man tolke inn paralleller til debattene rundt hennes egen bok om saken, og kontroversene som fulgte den. Men Njie vil ikke si særlig om det.

- Det går ikke an å si det jeg egentlig vil si om de tingene. Sist gang jeg sa en setning om den saken, ble det slått så stort opp. De som lurer kan lese boka mi, sier hun nå.

Mye av det Haddy Njie foretar seg har de siste åra blitt slått opp stort. Men nå har 42-åringen som har vært profilert programleder, forfatter og artist i mange år, tatt et veloverveid skritt ut av rampelyset. Særlig etter at moren hennes ble alvorlig syk høsten 2020, har hun takket nei til alle forespørsler, også TV.

- Jeg har ikke vært så synlig de siste åra, og det er et bevisst valg. Jeg synes også det er vanskelig og overveldende å skulle legge ut om meg selv og få kommentarer og likes i sosiale medier, sier hun, men avviser at det er fordi hun har fått dårlig tilbakemeldinger.

- Jeg kan telle hatefulle meldinger på én hånd. Men jeg har ikke overskudd til å se og ta inn så mange mennesker. Apropos det å sette grenser, sosiale medier tar ikke hensyn til grensene dine i det hele tatt. Det er så grenseløst.

- Mindre synlig

Ønsket om å jobbe mindre meldte seg etter at datteren Maria kom til verden for fem år siden. Njie som tidligere har fortalt at hun ikke ønsket barn fordi hun ikke følte seg stabil nok selv, ble slått i bakken av alle kravene som fulgte morsrollen. Døgnet strakk plutselig ikke til.

- Tidligere har jobben vært veldig definerende for hvem jeg er og hva som er viktig for meg. Men etter at jeg runda 40 år, og spesielt etter at jeg fikk barn, har jeg ikke de samme behovene og klarer ikke å synes at jobben er like viktig lenger. Nå jobber jeg mindre, og gjør bare de tingene jeg har ordentlig lyst til å gjøre, sier hun.

- Jeg har valgt å være lite synlig. Jeg har skrevet og vært med familien, og gjort ting som ikke synes så godt. Det har vært deilig. Jeg trives med det.

Svangerskapsdepresjon

Men familielivet har ikke bare vært enkelt i det siste, familien med ektemannen, datteren og hans datter fra et tidligere forhold står midt i et flyttekaos. Lanseringen av hennes egen bok ble utsatt da Trond Giske ble innlagt for en hasteoperasjon i september.

- Det har vært en spesiell fase, sier Njie hoderistende.

Den store ullkjolen hennes skjuler så vidt at familien venter en forøkelse i februar. Men heller ikke en graviditet etter fylte 40, har vært enkelt. Nylig fortalte 42-åringen i podkasten «Summa summarum» at hun slet med depresjon på grunn av «hormonkaos» i svangerskapet. Dagene er tidvis tunge, røper hun overfor Dagbladet.

- Når man er gravid tenker alle at alt er så fint, og mediene skriver om ny babylykke. Akkurat nå er jeg ekstremt takknemlig for at jeg har et friskt barn i magen, men noe babylykke kjenner jeg ikke på. Jeg er ikke helt i balanse og det koster meg mange krefter å være mentalt stabil om dagen. Det er veldig sårbart å dele om en depresjon når man står midt i det. Men det er viktig for meg å være ærlig om det i hverdagen.

Blir foreldre igjen

Hun stopper flommen av refleksjoner et øyeblikk.

- Det er også et råd til andre å si ifra når man kjenner depressive tanker. Det å si ting høyt gjør det litt mindre farlig, og med en gang man sier det til folk, får man litt mer albuerom, sier hun før hun legger til:

- Det må ikke bikke over til intimitetstyranni. Men den som tør å gi sårbarhet, gir også rom til andre. På den måten kan vi få en litt rausere hverdag for alle.

Njie ser imidlertid dilemmaer rundt det å dele om vanskelige opplevelser i mediene.

- Det at kjente folk snakker ut om psykisk helse er en diskusjon jeg har fulgt, og den kan være vanskelig. Har du alvorlige diagnoser, føler du deg kanskje enda mer skjøvet ut av samfunnet om en kjendis snakker om å kjempe seg gjennom mindre alvorlige ting. Vi er også i fare for å sykeliggjøre helt vanlige reaksjoner. Man har ikke sosial angst om man er sjenert. Er man nede en periode er man ikke nødvendigvis deprimert, sier hun.

- Det var liksom ikke planen min å lansere en barnebok med en svangerskapsdepresjon. Men jeg ville være ærlig om hvordan jeg hadde det da jeg ble spurt. På en måte er jeg sårbar i podkasten, men samtidig bryter jeg ikke virkelige tabu. Jeg fungerer tross alt, kan snakke om det i et studio og være der for familien min. Det som virkelig er et tabu, er å ikke få det til.

Drar i nødbremsen

Haddy Njie har tidligere vært åpen om tungsinn og sin egen hang til pessimisme. Gjennom åra har hun imidlertid lært seg teknikker for å håndtere negative tanker, og går derfor ikke så langt inn i depresjonen som hun før har gjort.

- Jeg begynte tidlig å bale med depressive tanker, og har gått mange år i terapi. Det gjør meg nok mer robust når jeg kjenner slike tanker nå. Jeg klarer å skille mellom tanker som er friske eller ikke. Jeg vet også når det er fare på ferde. Da drar jeg i nødbremsen og fokuserer bare på det viktigste, innrømmer hun.

Bremsingen skjer nå der hun tidligere ga full gass – i karrieren. De åra hun var mest produktiv – på skjermen, på scenen og i studio – var også da hun tidvis hadde det tungt.

- Jeg har fiksa veldig mye som er synlig. Men jeg har alltid vært fryktdrevet. Jeg har vært veldig heldig, blitt sett, fått mange muligheter og sagt ja. Men jeg har vært veldig redd, og derfor jobba hardt for å få til ting. De største seirene mine har vært når jeg har klart å møte angst, uro og nervøsitet. Men det er en god bekreftelse å klare å gjøre synlige ting, sånn sett har det jeg har gjort i karrieren vært viktig for at jeg skulle føle meg verdifull.

Og så var det tilbake til dette med de andres blikk da. Hun hviler sitt eget på boka på bordet – den illustrerte boka som hyller en kunstform hun egentlig synes er litt skummel.

- Dans for meg, er å slippe kontrollen. Det er en frigjørende måte å være på. Da kan du helt slippe andres blikk og andres forventninger, være i deg selv og danse innenfra. Jeg skulle gjerne tørre å danse mer.

42-åringen ønsker også å skrive mer, og jobber med ei ny bok. Kanskje blir det også nye samarbeid med søsteren, illustratør Lisa Aisato.

- Jeg ønsker å gå fra å være drevet av frykt til å være drevet av lyst. Jeg vil bli drevet av det jeg liker å gjøre, ikke av redsel for hva jeg ikke får til eller hva jeg tror andre vil like. Som programleder må jeg være en oppgradert versjon av meg selv hele tiden, men når jeg skriver kan være mer av hele meg. Det føles godt.