Odd Nordstoga: Vinje-trubaduren er ute med ny plate, inspirert av Prøysen og Vreeswijk. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Odd Nordstoga: Vinje-trubaduren er ute med ny plate, inspirert av Prøysen og Vreeswijk. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Har innsett at grisen må slaktes

Odd Nordstoga med mørkere takter.

||| ALBUM: Ingen tvil om at Odd Nordstogas nye album er hel ved.

«November» er solid, gjennomarbeidet, rederlig og kontemplerende visepop med surmelk i barten og langrennsski i boden.

Elementer av folkemusikk og country er også varsomt heklet inn i miksen, nok en gang med Kåre Vestrheim som produsent.

Mørkere drag Samtidig er et mørkere drag kommet over Nordstogas uttrykk og stemme. Flere ganger henter han linjer fra langt nedi halsen, og på «Livet under lupa» legger han til seg en nesten Elg-aktig patos, mens det andre ganger resulterer i et mye heldigere Aslak Haugen-trøkk.

I tekstlinjene aner vi dessuten at ungdomstidens bekymringsrynker er i ferd med å sette seg i pannen, kombinert med en tydeligere religiøs søken.

Nordstoga har nok innsett av grisen må slaktes, før eller siden.

Stort og smått «Det lova land» og «Kaldt vann» skildrer i alle fall noe overtydelig den trøsten man finner i tanken på å skulle reise til et sted «der sjeli blir kvit» og «fisken bit».

Kontrasten mellom livets store spørsmål og små gleder («en varm rygg», «kvelds med knekkebrød og te») er likevel styrken i Nordstogas sangunivers, og de mest ladede øyeblikkene oppstår når han balanserer det vesle og det viktige, som på «Lykkeliten» og Ragnar Hovland-skrevne «No er tivoliet over».

Fablene i «Anne i Birkelunden» og «Angelica» gjør derimot ikke like sterkt inntrykk. Dessuten er skillet mellom «trygt» og «traust» alltid skjørt, noe som også blir tydelig i det musikalske her.

Ligge i lyngen For hvor er den store Nordstoga-hitten? Her er verken allsang på låven-materiale som «Kveldssong» og «Frøken Franzen», eller virkelig treffende hverdagsballader som «Dagane» og «Farvel til deg».

Vinje-trubadurens låter overrasker sjeldnere enn vanlig med store refreng og freidige overganger.

I stedet smyger de seg jevnt og tiltalende utover spilletiden med likestilt oppmerksomhetsbehov.

Å lytte til «November» blir derfor som å ligge og tenke over livet i myk, lett stikkende røsslyng.

Men uten appelsin og lommelerke.

Har innsett at grisen må slaktes