Har KrF utspilt sin rolle?

Eks-redaktør Helge Simonnes beskriver den dype splittelsen i kristenfolket, men tør ikke si det rett ut.

EKS-REDAKTØR: Helge Simonnes er tidligere redaktør i Vårt Land, og har skrevet boka «Kampen om korset i politikken». Foto: NTB SCANPIX
EKS-REDAKTØR: Helge Simonnes er tidligere redaktør i Vårt Land, og har skrevet boka «Kampen om korset i politikken». Foto: NTB SCANPIXVis mer

Redaktør av Vårt Land gjennom 25 år, Helge Simonnes, tar i «Kampen om korset i politikken» for seg vår tids bølge av høyreorientert, kristen retorikk. Han viser tydelig hvordan det han benevner som «velsignelses-retorikk» eter seg inn i politiske ordskifter. Det handler om at Gud begunstiger enkeltmennesker med «health and wealth», helse og rikdom. Denne moderne konsumistiske kristendommen er særlig sterk i USA.

Simonnes er god til å vise hvordan denne trenden vokser i frikirkelige miljøer og dermed spilte med da KrF havnet i regjering med Sylvi Listhaugs parti. Vi får beskrevet predikant Hanvold, Norge IDAG-redaktør Sæle og Oslo Symposium-bakspiller Ystebø. Her kunne boka gjerne gitt dypere biografiske detaljer.

FrP-kamelen

Fadesen rundt KrFs «veivalg» blir grundig gjennomgått. Deres opplevelse av at det å ikke delta i regjering, uansett side, truet partiets eksistens, førte til krise. Løsningen man lette etter var ikke noe egentlig politisk veivalg, men hvilken strategiske allianse som ville gi best uttelling. Alle famlet i mørket. Ingen ville noe.

I etterkant virker det ikke som om noen av alternativene var gode. Flertallet fikk en marginal bisetning inn i abortloven som premie for å ha slukt FrP-kamelen. Om gevinsten ville vært like mager hvis partiet hadde krøpet inn under dynen med Støre og Vedum, er høyst usikkert. Boka gir oss innsikt i hvordan alle ble tapere. Vinnerne er kanskje Listhaug & co.

Annen sfære

Forfatteren beskriver de to uforenlige fløyene i «kristenfolket» – de velmenende «godhetstyrannene» på den ene siden, og de kampklare «verdikrigerne» på den andre. KrF har ment å favne begge disse fløyene, men det har vel partiet bare kunnet ved å være gjennomført vage?

Simonnes viser at partiets profesjonelle politiske sjikt har hatt tilhold i en helt annen sfære enn fotfolket, grasrota. Han går ikke helt til bunns i denne krisen, kanskje fordi han selv også inngår i toppsjiktet. Alt i boka tyder på at KrF har utspilt sin rolle, men det våger kanskje ikke Simonnes å si rett ut.

Snublestein

Kanskje snublesteinen som gjør det umulig for KrF å bli klare om hva de vil, er selve entalls-begrepet «kristenfolket». Det finnes jo så mange kristenfolk, helt fra Rødt, gjennom Grønt til Blått og Brunt. Og tidens utfordringer, med Vestens tøylesløse kjøpefest og dogmatiske konsumisme, kombinert med bølgene av eksistensiell bekymring rundt artenes utryddelse og dårlig vær, får ingen brukbare svar ved å slå opp i mosebøkene.

Tvert i mot. Den religiøse retorikken, herlighetsteologien og de kollektive forbønnene er nok mer egnet til å hjelpe folk som Trump og Bolsonaro fram til diktatorisk makt, enn til å tøyle menneskehetens ville ferd. Men kanskje det er nettopp det de religiøse endetidsentusiastene ønsker? Så får heller vi andre ta tak og gjøre jobben.