KANONISERT: Horats er den fjerde forfatteren som får æren av å være med i den norske Kanon-serien, som i åra framover skal bringe viktige verk fra antikken ut til moderne, norske lesere. Her er han portrettert av Giacomo Di Chirico.
KANONISERT: Horats er den fjerde forfatteren som får æren av å være med i den norske Kanon-serien, som i åra framover skal bringe viktige verk fra antikken ut til moderne, norske lesere. Her er han portrettert av Giacomo Di Chirico.Vis mer

Har krimforfatterne lært noe av romeren Horats?

«Ars Poetica - Brevet om diktekunsten» i ny gjendiktning.

Kommentar

Uten en lyd fyres det ene kanonskuddet av etter det andre i en av de mest eksklusive bokseriene som er i omløp. Serien Kanon, under ledelse av den sprenglærde klassiskfilologen Thea Selliaas Thorsen, går videre i all stillhet.

I et samarbeid mellom Gyldendal og Institutt for historiske studier ved NTNU skal hele arven fra antikken bli tilgjengelig på norsk, og det med en målbevissthet og en nøyaktighet som ikke alltid har vært rådende når klassiske verk har sett dagens lys.

Hittil er grekeren Hesiod («Theogenien/Arbeid og dager/Skjoldet»), assyreren Lukian fra Samosata («En hyllest til flua og andre personportretter») og komediedikteren Menander («Grinebiteren») blitt presentert.

Som titlene røper, er dette skribenter med sans for humor. Det samme kan sies om fjerde mann ut; Horats (65 f.Kr.-8 e. Kr.). Han skrev satirer og såkalte epoder (begge deler oversatt til norsk av Johan Grip), men er mest kjent for sine oder, som Johannes Gjeråker er blitt prisbelønt for å ha gjendiktet i tre bind.

Kanon-serien har valgt en gjendiktning av Horats kjente poetikk, «Ars Poetica - Brevet om diktekunsten». Verket er tidligere oversatt til norsk prosa av Svein Østerud. I 1962 utga han en gjengivelse av teksten med en fyldig innledning.

Men Horats skrev som så mange grekere og romere på vers, og nå foreligger verkets 476 linjer i den korrekte rytmikk, nærmere bestemt «katalektisk, daktylisk heksameter», som gjendikteren Peter Astrup Sundt kan opplyse om.

Han er halsbrekkende ung. Født i 1989, altså midt i tjueåra. Dette er hans første oversettelse. Dersom gjendiktning fra latin hadde vært en vekstnæring, ville han vært sikret en lukrativ karriere.

Han har også skrevet en innledning om Horats og hans omtumlende skjebne midt oppi maktkampen mellom Brutus, mannen som drepte Julius Cæsar, og hans rivaler om makten i Romerriket. Horats landet på beina og ble en slags statslønnet dikter. Det vil si han ble beskyttet og underholdt av en av ministrene til Octavian (seinere keiser Augustus), en mann ved navn Maecenas.

Hans navn er opphavet til begrepet mesén, en figur mang en poet har vært avhengig av. Horats gikk sin forgjenger Aristoteles og enkelte andre i næringen med å skrive et verk om å skrive.

Det kunne lyde slik, og nå må du gynge deg gjennom linjene:

«Diktverk må streve mot mer enn det skjønne og vekke behag og/drive sin tilhører dit de har villet at sinnet skal ledes./Slik som et menneskes ansikt vil le når det les, vil det felle/tårer ved synet av gråt. Hvis du vil se meg gråte, da må du/selv føle smerte...»

Men klarer du ikke dette: «Passer replikkene ikke til skjebnen,/får dere bare min snorking og latter

Mest kjent er Horats blitt for å framheve teknikken som kalles «in medias res», altså at man starter historien midt i handlingen, snarere enn «ab ovo», fra egget, altså begynnelsen.

Om Horats er aktuell? Les begynnelsen på en hvilken som helst kriminalroman, så skal du se.

Horats burde hatt royalties fra samtlige av dem.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook