KVINNER I POLITIET: Manglende mangfold, for få kvinnelige ledere, seksuell trakassering og machokultur er utfordringer som ofte blir trukket fram, skriver innsenderen. Foto: NTB Scanpix
KVINNER I POLITIET: Manglende mangfold, for få kvinnelige ledere, seksuell trakassering og machokultur er utfordringer som ofte blir trukket fram, skriver innsenderen. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: Likestilling

Har kvinner i politiet like muligheter?

Uten at enkeltpersoner tar kampen, skjer det ingen endring. Det handler om kultur, holdninger og ledelse i en etat hvis grunnvoller er laget av menn og for menn.

Meninger

I Dagbladet 01. desember forteller politioverbetjent Anne B. Ulvin i Trøndelag politidistrikt om sin opplevelse av ikke å ha like muligheter som kvinne i politiet. Ulvin har en rettskraftig dom på at hun som kvalifisert kvinne ble valgt bort til fordel for en mann som ikke var kvalifisert.

Jeg vil berømme Ulvin for at hun handlet da hun opplevde å bli satt på gangen og at hun åpent snakker om det som skjedde. Uten at enkeltpersoner tar kampen, skjer det ingen endring. Det handler om kultur, holdninger og ledelse i en etat hvis grunnvoller er laget av menn og for menn.

Jeg begynte selv min utdannelse som politi i 1991 og glemmer aldri det store skjeftet på revolveren som ikke passet min hånd, den skuddsikre vesten som hang og slang rundt meg og ikke minst hvordan jeg som gravid opplevde å bli stuet bort på et kontor, uten å få utføre relevante politioppgaver.

Siden den gang har det heldigvis skjedd endringer og utstyret er nå også tilpasset kvinner, men vi er ikke i mål. Manglende mangfold, for få kvinnelige ledere, seksuell trakassering og machokultur er utfordringer som ofte blir trukket fram.

I Dagbladet i 2016 uttalte leder i likestillings- og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund, Nasim Karim, at kvinner blir diskriminert i politiet og at seksuell trakassering forekommer. «Rammene i politiet er skapt av menn for menn. Det er ikke lagt til rette for at kvinner skal få de samme mulighetene. Det er en illusjon at det er likestilling,» sa Karim. Flere anonyme kvinner har meldt fra om det samme de siste åra.

Grete Lien Metlid, leder for Seksjon for vold- og seksualforbrytelser i Oslo politidistrikt, har også gått hardt ut mot kulturen for lederansettelser i politiet (VG, 2016).

Hun mente at ansettelsesprosesser kan ha skylden for at det er for få kvinnelige ledere. Hun pekte på at det kreves åpne prosesser for å få de beste søkerne og at det trengs en kultur for at flere søker på lederstillinger. Metlid mente at både kvinner og menn unngår å søke fordi mange tror at resultatet er bestemt på forhånd.

Regjering og Storting stiller tydelige krav og forventninger til bedring av kultur, holdninger og ledelse i politiet gjennom nærpolitireformen. Politi- og lensmannsetaten har utarbeidet overordnet plan for kjønnsbalanse i lederstillinger i 2016, og innen 2022 skal det være 30 prosent av hvert kjønn i politilederstillinger og 40 prosent i lederstillinger totalt. Dette er så fulgt opp med lokale handlingsplaner som konkretiserer hvordan man skal endre holdninger og kultur.

Det er i dag rekordmange kvinner i politiet – ca. 45 prosent – mens det siden 2001 har blitt rekruttert rundt 40 prosent kvinner til Politihøgskolen hvert år. Det er blant disse og deres mannlige kolleger, at framtidas ledere i politiet finnes.

Med vedvarende fokus og oppfølging på alle ledernivå, håper og tror jeg at arbeidet med å fremme likestilling, god kultur, gode holdninger og ledelse i politiet vil lykkes.