FRA LANSERINGEN av bokbaggen fra foreningen Les på Ullevål Stadion. F.v. Ola By Rise, Stig Inge Bjørneby, Eli Landsem, Wanda Voldner og Ole Ivar Burås Storø. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
FRA LANSERINGEN av bokbaggen fra foreningen Les på Ullevål Stadion. F.v. Ola By Rise, Stig Inge Bjørneby, Eli Landsem, Wanda Voldner og Ole Ivar Burås Storø. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Har landslaget blitt bedre i fotball fordi de leser bøker?

Foreningen !les driver litteraturformidling via fotballspillere.

KOMMENTAR: Hva har skjedd med det norske landslaget i fotball? Det uavgjorte resultatet mot Sveits har utløst unison jubel blant kommentatorene, de samme skribentene som i de siste ukene har dømt våre gutter nord og ned. Nå er laget favoritter foran en ny såkalt skjebnekamp på Kypros i morgen. Hvordan lader de opp? Hva er det som skjer?

FOR TO UKER siden signerte samtlige mannlige og kvinnelige landslagsspillere et opprop som lyder slik:

«Selvsagt leser fotballspillere. Vi leser aviser, bøker, magasiner og tegneserier. Blant mye annet. Vi leser for å bli underholdt, inspirert og for å få kunnskaper. Vi leser fordi vi liker det. Vi vet at uansett utdanning er det å være en god leser viktig for å oppnå gode resultater. Vi vet at litteratur kan fylle det tomrommet som er der når vi ikke spiller. Vi vet at det er lett å kombinere fotball og lesing. Å lese er avkobling fra trening og kamp. Det gir oss fantasi til å bli bedre spillere. Fotballen gir overskudd til å lese. Lesing gir overskudd til fotball. Les du også. Vi utfordrer litteraturformidlere og forfattere til å besøke vår hjemmebane.»

AT FOTBALLSPILLERNE på denne måten kommer ut av bokskapet har bakgrunn i en kampanje fra Foreningen !les, som blir kalt «Hat trick: Litteratur, formidling og fotball». Gjennom oppsøkende virksomhet og utdeling av bokbager med 20 utvalgte bøker skal man spre troen på lesningens velsignelser til fotballspillende ungdomi alderen 13-19 år. En lang liste over anbefalt litteratur spenner fra Stig Inge Bjørnebyes «Løsrivelse» til to romaner av nobelpriskandidaten Cormac McCarthy. Nå har landslaget forsikret at de leser og fått sin egen bokbag. Kanskje har de lest ekstra mye i det siste. Daniel Braaten, for eksempel, spilte så godt at han kunne mistenkes for å ha pløyd seg gjennom alle seks bindene av Karl Ove Knausgårds «Min kamp». Hele laget hadde sannsynligvis lest Kjartan Fløgstads «Fyr og flamme».

BOKLESNING blir av norske myndigheter betraktet som et ubestridt gode, på linje med grønnsaker og tran. Både arbeidet med en ny boklov, den omfattende støtten til litteraturen og et statsstøttet foretak som Foreningen !les er eksempler på dette. I Norge har folk dårlig samvittighet når de ikke går på ski, men også når de ikke leser bøker. Riktignok blir lesning i visse miljøer, særlig forbundet med kroppsarbeid, betraktet med dyp mistenksomhet. Jeg husker selv fra slike jobber hvordan jeg ble overrumplet av sjefen: «Står du her og leser?» Hadde jeg stått der med en røyk, ville alt vært i orden. Men denne typen skepsis i folkedypet til tross: Lesning er åpenbart noe alle bør drive med. Fotballspillere inkludert. Hva bygger dette på? En tro på at man blir bedre mennesker av å lese? Gjør man det? Hvem vet, her er det vanskelig å oppdrive målbare størrelser. Men troen på lesningens kraft er defintivt til stede. Den blir nok ikke mindre om bokbagen kan få nasjonen til VM i fotball.