DEBATT

Debatt: Foreldrepermisjonen

Har likestillingen gått tapt i ammetåkas navn?

Er det så feil at kvinner og menn blir verdsatt på lik linje både som omsorgspersoner og arbeidstakere?

VIKTIG JOBB: Å være i foreldrepermisjon er et privilegium. Det er også en svært viktig jobb som far bør ta en større del av, sånn at det ikke går utover likestilling og jobb, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
VIKTIG JOBB: Å være i foreldrepermisjon er et privilegium. Det er også en svært viktig jobb som far bør ta en større del av, sånn at det ikke går utover likestilling og jobb, skriver kronikkforfatteren. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Et utvalg oppnevnt av regjeringen anbefaler å dele foreldrepermisjonen i (nesten) to (ni uker mer for kvinner av medisinske grunner.) Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er enig. Og selv om dette høres ut som det beste som har skjedd siden 1913, er mange kvinner i harnisk. Maria Berg Reinertsen spør seg til og med: Har feminismen gått tapt i likestillingens navn?

Men er det så feil at kvinner og menn blir verdsatt på lik linje både som omsorgspersoner og arbeidstakere? Vi kan si de fine ordene om valgfrihet, at «det må være opp til hver enkelt familie å bestemme selv hvor mye av permisjonen hun og han skal ta», men da glemmer vi nok en gang at det ikke er sånn verden fungerer. Når pappakvoten er 14 uker tar mannen 14 uker, når den er 10 uker så tar han 10 uker. Og det hjelper ikke at Erna Solberg er skuffet.

Når et heterofilt par får barn blir det tatt for gitt at kvinnen skal være lengst hjemme, at hun skal ha lyst til det, og at hennes karriere er litt mindre viktig enn mannens. Karriere er forresten et ord som mange av kvinnene som kommenterer og applauderer kronikken til Reinertsen ikke liker å bruke. De har jobber, må vite, ikke karrierer. Karriere høres jo ambisiøst ut, og ambisiøse skal ikke vi kvinner være. Vi skal være myke, varme og moderlige og helst amme noen eller bake noe til en hver tid. Men hvis vi vil tjene like mye som menn (og det vil vi vel fortsatt?) så må vi faktisk jobbe like mye som dem. Og skal vi ha mulighet til å jobbe like mye som menn, må de passe på barna like mye som oss. Og det er fint, for da blir de like gode til det også

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer