Innvandrings og integreringsminister Sylvi Listhaug gikk i helgen til angrep på en kommentator i Dagsavisen som hun mente hadde skrevet en artikkel som var «gjennomsyret av hat». Foto: NTB Scanpix
Innvandrings og integreringsminister Sylvi Listhaug gikk i helgen til angrep på en kommentator i Dagsavisen som hun mente hadde skrevet en artikkel som var «gjennomsyret av hat». Foto: NTB ScanpixVis mer

Hovedleder: Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer

Har Listhaug en privat strategi mot hatefulle ytringer?

Sensur og hatefulle ytringer.

Meninger

Regjeringen la i går fram sin strategi mot hatefulle ytringer. Det er strålende at regjeringen tar dette initiativet, for det kan være liten tvil om at trusler og hatefulle ytringer har fått en stor og synlig plass i samfunnet - kanskje særlig fordi sosiale medier har blitt en viktig del av livene våre.

Samtidig må alle tiltak på dette området vurderes svært nøye. Det er lett å holde taler som alle kan nikke anerkjennende til, men det er tilsvarende vanskelig å finne gode måter å justere myndighetenes inngripen på i det sivile liv og offentligheten. Ytringsfriheten må være vid og raus, begrensninger i den gode saks tjeneste kan fort snus til å bli det vi frykter mest i et fritt samfunn: sensur.

Grunnlaget for regjeringens prioriteringer er blant annet et omfattende forskningsarbeid, som ble redegjort for før presentasjonen i går. Forskerne peker blant annet på at det ikke finnes empirisk grunnlag for den såkalte «trykkoker-teorien», altså troen på at det er viktig å slippe til ytringer fordi man ellers risikerer en slags overoppheting og negativ reaksjon. Forskerne spør om vi med stor takhøyde risikerer at grensene flyttes for hva som kan sies, og at det har negativ påvirkning på samfunnet.

Men hvem skal bestemme hva som har negativ påvirkning på samfunnet, hva som er hatefulle ytringer? Dagsavisens kommentator Hege Ulstein skrev lørdag en kommentar om «sylvilismen», en ramsalt kritikk av Sylvi Listhaugs politikk og retorikk. Listhaug svarte på sin Facebook-side med å karakterisere Ulsteins kommentar som «gjennomsyret av hat», og spurte sine følgere om de ikke var enige. Har Listhaug kanskje en egen, privat strategi mot hatefulle ytringer? USAs kommende president Donald Trump har gått ut mot besetningen i Broadway-musicalen «Hamilton» etter at de holdt en skarp appell om mangfold til kommende visepresident Mike Pence, som satt i salen. De «trakasserte» ham, skrev Trump.

Såre følelser følger ikke politiske skillelinjer. Begrensninger på ytringsfriheten har alltid et iboende potensial for undertrykkelse, også når hensikten er å begrense såkalt hatefulle ytringer.

Men det er selvsagt ting vi kan gjøre. Erna Solberg trekker fram gode prosjekter i sin strategi: Mer forskning kunnskap om fra hvem, hvordan og hvorfor hatefulle ytringer kommer. Mer kunnskap i politiet som skal etterforske hatkriminalitet, med enhetlige strategier over hele landet.

Jussen slår i dag ned på hatefulle ytringer på bakgrunn av etnisitet, religion, funksjonevne og seksuell orientering. Solberg åpner for å vurdere om også kjønnsperspektivet skal inn i lovverket om hatefulle ytringer. Det er verdt å utrede.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook