UNØDVENDIG: Om man bruker en IQ-test beregnet på en gruppe på en helt annen kulturell og etnisk gruppe, blir resultatet feil. —Det å blande grupper og raser inn i debatten har ingenting for seg, sier leder av Mensa Norge, Lars Endre Kjølstad. Foto: Privat
UNØDVENDIG: Om man bruker en IQ-test beregnet på en gruppe på en helt annen kulturell og etnisk gruppe, blir resultatet feil. —Det å blande grupper og raser inn i debatten har ingenting for seg, sier leder av Mensa Norge, Lars Endre Kjølstad. Foto: PrivatVis mer

Har liten sans for å blande rase inn i intelligens-debatten

Mensa-leder Lars Endre Kjølstad.

||| Leder av Mensa Norge, Lars Endre Kjølstad (40), tilhører en elite med IQ over 132. Han har liten sans for å blande rasespørsmål inn i intelligensdebatten, slik Harald Eia gjør i «Hjernevask».

 - Hva er intelligens, IQ?

- Intelligens er den grunnleggende evnen til å forstå. Den sier noe om hvor fort man lærer og i hvilken grad man kan konvertere forståelsen til praktisk og nyttig bruk. Det finnes mange definisjoner.

IQ er tallmålet på intelligens og bruker en relativ skala.

- Hva er poenget med å måle intelligens?

- Svaret avhenger av hvem du spør. Som enkeltperson er det interessant å få vite dette om seg selv for å kunne ta individuelle valg,
eventuelt også for en psykolog under en utredning. For politikeren er det bare interessant å vite at det er store individuelle forskjeller på individuell intelligens, slik at samfunnet kan håndtere spredningen på en fin måte og tilrettelegge for forskjellighetene våre.

- Det blir hevdet at det er rasemessige forskjeller på intelligens. Hva er Mensas holdning til slike påstander?

- Vi kjenner godt til forskjellig forskning på intelligens og vet hva forskjellige psykologer sier om saken. Det må bli lov å si at det er forskjeller på folk, hvis man har en uproblematisk agenda med å påpeke det - for det er det da vitterlig. Det å blande grupper og raser inn i debatten har ingenting for seg.

- Har dere medlemmer fra forskjellige raser og kulturer?

- Ja, Mensa diskriminerer verken grupper, raser, kjønn eller alder . Vi har over 100 000 forskjellige medlemmer over hele verden og bare ett eneste opptakskrav.

- Kan man benytte de samme intelligenstestene på folk fra forskjellige kulturer?

- Ja, det kan man hvis man vet hvilke metodefeil man begår. Om jeg skulle brukt en IQ-test som var normert på nordmenn, på en argentiner, så hadde jeg målt argentineren i forhold til den norske definisjonen av intelligens og hva som gir resultater i Norge. Det har sine begrensninger.

- Fokusering på intelligens. Er ikke det å skape forskjeller mellom mennesker, enten innenfor eller på tvers av raser?

- Det bør det ikke være, og forskningsfokus på forskjeller skaper ikke forskjellene. Men det finnes andre agendaer og fokus enn vitenskap. Det viktigste er at folk forstår hvem som presenterer materialet og hvilken agenda denne har.

- Statsviter Charles Murray hevder i «Hjernevask» at østasiater har en gjennomsnitts-IQ på 104, hvite amerikanere har et snitt på 100, mens afroamerikanere har et snitt på 85. Hva er din kommentar til det?

- Han er ute å måler andre grupper med en gruppes egen definisjon på IQ. Da gir jo denne typen svar seg selv, og er for øvrig lite interessant.

- Hvordan er forholdet mellom arv og miljø. Er f. eks høy intelligens biologisk eller sosiologisk betinget.

- Intelligens er veldig biologisk betinget og veldig arvelig. Hvordan intelligensen kommer til uttrykk som resultater i samfunnet, er mer sosiologisk betinget.

- Får man høyere IQ (eller blir klokere) av å se på «Hjernevask»?

- Man blir kanskje klokere og mer informert.