Har møtt djevelen i bluesveikrysset

Se 360-bildet av Raconteurs.

BLUESBULEROCK: Noen band gjør seg bare utrolig mye bedre på scenen enn på plate. The Raconteurs, anført av superduoen Jack White og Brendan Benson, har riktignok utvist driv, finesse og latterlig godt samspill på albumene «Broken Boy Soldiers » og «Consolers of the Lonely », men har også manglet den ekstreme hitteften som gjorde White Stripes til naturlige festivalheadlinere.

Men grumlingen om at The Raconteurs kanskje burde ha befunnet seg litt lenger ned på festivalplakaten, ble kjapt gjort til skamme da en Jack White, med ryggen til publikum, dro sine første riff på «Consoler of the Lonely». Han så ut som en blanding av Elvis og Johnny Depp fra John Waters-filmen «Cry Baby», huket tak i publikum og dro dem ned trappa til en grimete, men akk så fascinerende, bluesrockbule.

Det er ingen tvil om at Jack White har møtt djevelen i det klassiske bluesveikrysset, The Raconteurs fremstår som et mytomant band, som gjør alt de kan for å oppfylle bandklisjeene. Det er fele og sjømannshistorier, ertende improvisasjonsteasere på «Steady as She Goes» og en hakkandes gal spilleglede som beviste at The Raconteurs sannsynligvis er Hovefestivalens beste BAND.

Har møtt djevelen i bluesveikrysset