Har Netflix ødelagt måten vi snakker om fjernsyn?

Distribusjonsbesvær.

For noen uker siden dukket et nytt familiedrama opp på Netflix. «Bloodline» er som en serieversjon av «Festen», lagt til Florida og med et thrillerelement i bunn.

Som alltid med Netflix ble hele sesongen lagt ut i ett jafs, i stedet for å slippe én episode i uka slik tv-kanalene gjør.

Et populært grep, men ikke alle jubler.

I en artikkel på nettstedet Medium peker skribent Rex Sorgatz på at den nye distribusjonsmodellen ødelegger noe av det morsomste å gjøre i den ukeslange pausen mellom hver episode — nemlig å kunne diskutere og analysere det man har sett i sosiale medier.

Med Netflix vet man ikke hvilke episoder andre har sett, så heller enn å prate holder man kjeft for å ikke avsløre handlingen. 

— Den nye sesongen av «House of Cards» har vært ute i nesten to uker, men ingen tør å nevne historien på Twitter. Vi er ikke i synk. Netflix har ødelagt måten vi snakker om fjernsyn. Om ingen kan snakke om «House of Cards», har serien i det hele tatt skjedd? 

Minsker seerpotensialet
Samtidig mener blant andre QZ-skribent Christopher Mims at selv om strømmetjenesten får mye oppmerksomhet ved å slippe alle episodene på en gang, kan det minske serienes seerpotensial.

Artikkelen fortsetter under annonsen

— Ved å gi opp det konstante diskusjonsnivået som oppstår i sosiale medier når serier slippes episodisk, går Netflix glipp av den typen langvarig samtale som hjelper en serie finne størst mulig publikum.

For «Bloodline»-hovderolleinnehaver Kyle Chandler, kjent fra tv-serien «Friday Night Lights», har overgangen fra tradisjonelle tv-formater vært uvant. Men han liker det.

— Dette er den første serien jeg har gjort som har blitt sluppet i dette tempoet. De siste fem-ti årene har gått så kjapt, dette er en utrolig omskiftende tid for historiefortelling og fjernsynsformater, sier Chandler til Dagbladet. 

— Lag på lag

For «Bloodline»-serieskaper Todd A. Kessler, også kjent for «Damages», er det viktigst å fokusere på mulighetene det nye formatet gir ham.

— Vår type historiefortelling tjener på å kunne slippe mer enn én episode av gangen, sier han til Dagbladet.

— Tilnærmingen vår er å behandle dette som en 14 timer lang film hvor vi legger sten på sten og lag på lag, før thrilleren virkelig tar til.

Ikke at han underkjenner kraften som ligger i å se fra uke til uke. For eksempel trekker han frem erfaringene sine fra «The Sopranos», som han selv skrev fire episoder for.

— Folk pratet om det på jobben mandag morgen, og så steg forventningene frem til søndagens episode.

Likevel synes han det å slippe en hel sesong for strømming er bedre enn vanlig fjernsyn.

— Der går publikum ofte glipp av episoder. Her vet skuespillerne at publikum ikke vil misse noen episoder. Når du skal ha frem nyanserte rollefigurer er det en stor fordel.

Kessler mener også den nye modellen bygger en annen type spenning.

— Når folk prater om seriene sier de gjerne «vent, ikke fortell meg, jeg er bare på den tredje episoden!» Om du vet at folk ligger foran deg i tittinga får du lyst til å ta dem igjen.