Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: IS-kvinnene

Har Norge et ansvar?

Selv om Norge må ta avstand fra både handlinger og holdninger til norske IS-kvinner, innebærer ikke det at vi er uten ansvar for de norske barna og deres mødre som sitter i interneringsleirer i det nordøstlige Syria.

FLYKTNINGLEIR: Debatten har til nå vært lite prinsipiell, men heller latt seg styre av vår avsky, skriver kronikkforfatterne. Foto: Ali Hashisho / Reuters / NTB Scanpix
FLYKTNINGLEIR: Debatten har til nå vært lite prinsipiell, men heller latt seg styre av vår avsky, skriver kronikkforfatterne. Foto: Ali Hashisho / Reuters / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Tyrkias invasjon av Syria er neppe forankret i folkeretten. Det foreligger ingen sikkerhetsrådsresolusjon eller samtykke fra myndighetene i Syria for et slikt angrep. Mens også Tyrkia har rett til å forsvare seg mot trusler fra andre lands territorium, er det vanskelig å se, slik Dagbladet skriver på lederplass 12. oktober, at de kurdiskdominerte SDF-styrkene utgjorde noen trussel mot Tyrkia.

Uavhengig av lovligheten av Tyrkias militære angrep på Syria er både Tyrkia og SDF-styrkene som nå kjemper mot Tyrkias invasjon forpliktet av krigs folkerett, også kalt internasjonal humanitærrett. Til nå har ikke de syriske styrkene deltatt i kamphandlingene mot Tyrkia. Selv om Tyrkia kanskje foreløpig ikke er i væpnet konflikt med en annen stat, betyr ikke det at det ikke finnes regler. Også hvor en stat kjemper mot væpnede grupper, i dette tilfellet SDF-styrkene finnes det regler som alle partene i konflikten skal respektere.

Om syriske styrker, slik mye tyder på, skulle delta i kamphandlingene mot tyrkiske styrker vil det også være en internasjonal væpnet konflikt som blant annet innebærer at både tyrkiske og syriske soldater vil ha krav på krigsfangestatus hvis de blir tatt til fange av motstanderen. Men uavhengig av om av om kamphandlingene pågår mellom statlige og ikke-statlige aktører er partene i konflikten forpliktet til å beskytte blant annet sivilbefolkningen og sivile internerte.

Har de norske IS-kvinnene og deres barn krav på beskyttelse? De norske barna med mødre som befinner seg i interneringsleirene i de kurdiske områdene i nordøstlige Syria, er blitt internert som følge av væpnet konflikt mot Islamsk Stat (IS). De har derfor krav på å bli behandlet ihenhold til internasjonal humanitærrett.

Omfanget av den tyrkiske invasjonen er foreløpig uklar. Men selv om Tyrkia ikke skulle gå så langt inn i Syria som til området hvor de norske barna med mødre er internert, har de norske barna og deres mødre likevel krav på å bli behandlet i tråd med de forpliktelsene som følger av internasjonal humanitærrett.

Dette skjer ikke i dag. Blant annet får ikke barna den beskyttelse de har krav på og det gis heller ikke tilstrekkelig helsehjelp i leiren til å oppfylle de forpliktelser som følger av internasjonal humanitærrett. Plikten til å yte helsehjelp til syke (og sårede) anses som helt grunnleggende i folkeretten. Mens denne plikten primært påhviler partene i konflikten, anses den sekundært som en forpliktelse også for andre stater og enkeltpersoner med evne til å yte hjelp til syke (og sårede) i væpnet konflikt. Også utover denne plikten til å yte helsehjelp til syke og sårede, forplikter internasjonal humanitærrett alle stater, også de som ikke er part i konflikten, å gjøre det som med rimelighet kan forventes av dem til å sikre respekt for dette regelverket.

Dette er en plikt som man i prinsippet har overfor alle krigsfanger og sivile internerte som lider under mangel på helsehjelp, men må særlig gjelde overfor personer med klar tilknytning til Norge.

I Norge har debatten rast om hva som bør skje med de norske barna og deres mødre. Denne debatten har til nå vært lite prinsipiell, men heller latt seg styre av vår avsky fra alt av hva IS står for. Dette har også preget argumentasjonen til regjeringen.

Argumenter som at mødrene selv har skyld i at de sitter i leiren og at de ikke får bruke sine barn som unnskyldning for å komme tilbake til Norge har vi hørt fra både statsministeren og politisk ledelse i utenriksdepartementet som begrunnelse for ikke å hente hjem barna med mødre.

Norge har alltid stått opp for sikre individers rettigheter i væpnet konflikt. Vi har også vært langt framme når det gjelder å verne om det humanitære handlingsrommet i væpnet konflikt, selv om det har vært snakk om personer med et menneskesyn vi tar fullstendig avstand fra. Når vi er villig til å fravike disse helt grunnleggende verdier som vært en viktig del av norske politikk i alle år, er det grunn til bekymring. I Granavollen-erklæringen heter det at regjeringen vil stå opp for verdier fra vår kristne og humanistiske arv, som menneskeverd og nestekjærlighet. Tiden er nå inne til å gjøre nettopp dette.

Heldigvis ser det ut til at etter redegjørelsen til utenriksministeren i Stortinget fredag er det et flertall på Stortinget for å hente hjem barn og mødre i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Selv om en operasjon med å hente ut norske statsborgere er blitt mer krevende etter Tyrkias invasjon av Syria, tyder alt på at dette fortsatt er mulig siden dette både er et ønske fra tyrkiske, syriske og kurdiske myndigheter.

Det bør derfor være mulig for Norge sammen med andre europeiske land å få til en avtale med de krigførende partene om hente ut utenlandske borgere slik at disse ikke flykter fra interneringsleirene slik det allerede er blitt rapportert om at har skjedd enkelte steder i nærheten av den tyrkiske grensen. Det det er imidlertid ingen tvil om at det haster med å få hentet ut de norske barna som er Norges ansvar og vår framtid.

STERKE BILDER: En video som sirkulerer på internett skal vise henrettelse av kurdisk fange. Video: Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media