Har Norge gitt opp?

HAMAS: Hvorfor straffer Norge palestinerne når de trenger oss mest? Hvor ble det av den mye omtalte Oslo-ånden? Utenriksminister Støre må gjøre rede for sin dobbeltmoral.

Påskemorgen slukket ikke sorgen for Sakkakinifamilien i Ramallah. De to voksne søstrene og moren er fra Jerusalem. Før check-pointene og seperasjonsmuren var hjembyen og kirken deres 15 minutter unna. Siden Osloavtalen må palestinere uten identitetskort utstedt av Israel søke om tillatelse fra det israelske militæret for å besøke Jerusalem. Denne påsken fikk Sakkakinifamilien avslag. I stedet sitter de i sin lille klesbutikk og venter på de få kundene som har råd til å kjøpe klær. «Vi lever i et stort fengsel» sier den eldste datteren. Hun er deprimert over ikke å få brukt mastergraden sin. Det palestinske jobbmarkedet er dårlig og utsiktene enda verre. Omtrent 150,000 palestinere på de palestinske myndighetenes lønningslister har ikke fått lønn siden februar. Ifølge britiske Oxfam er en million palestinere på Vestbredden og i Gaza avhengige av disse lønningene. Også familiene til de omlag 10 000 palestinske fangene i israelske fengsler har levd uten livsnødvendige godtgjørelser fra myndighetene i fire måneder. Det hjelper ikke at Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre nylig informerte at han vil fryse all støtte som går direkte til de palestinske selvstyremyndighetene. Han synes å mene at dette ikke er så alvorlig siden Norge: «vil videreføre og kanskje øke støtten til den palestinske befolkningen gjennom både FN og frivillige organisasjoner.» Støre argumenterer videre med at støtten som fryses kun utgjør en femtedel av samlet norsk støtte til palestinerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DETTE ER EN bagatellisering av disse midlenes relevans for selvstyremyndighetene, spesielt etter at USA og EU har trukket sin støtte og Israel holder tilbake palestinske skattepenger. Som Verdensbanken varslet i mars: «velferdsnivået kan ikke skilles fra selvstyremyndighetenes lønningsutbetalinger.» Det er naivt å tro at frivillige organisasjoner og FN har kapasitet til å dekke behovene som vil oppstå. Spesielt katastrofalt er det om støtten som tilsvarer 64 prosent av utdanningspersonell, driften av 76 prosent av alle skoler som til sammen utdanner 67 prosent av alle skolebarn, samt lønninger til 10.000 helseansatte, blir trukket. Gjennom Osloavtalen var Norge med på å skape de palestinske selvstyremyndighetene nettopp for, som Støre selv påpeker, «å bidra til oppbyggingen av palestinske institusjoner som ledd i arbeidet for en tostatsløsning.» Det burde være selvinnlysende at å underminere de samme selvstyremyndighetene etter et demokratisk mønstervalg, ved å stoppe økonomisk støtte, ikke bare vil føre til mye lidelse, men også vil sette spikeren i kista for «fredsprosessen» i Palestina.

DET ER IKKE bare uetisk, men også uhensiktsmessig å trekke støtte fordi valgresultatene brakte «feil parti» til makten. Å fremprovosere økonomisk tilbakegang vil føre til økt palestinsk maktesløshet og bitterhet som igjen vil føre til økt radikalisme. Som Kvartettens (USA, FN, EU og Russland) utsendte James Wolfenshon advarte det amerikanske senatet: «Man kan ikke ha fred når en million palestinere sulter.» Selvsagt fordømmes mandagens ufyselige selvmordsangrep i Tel Aviv og også Hamas sin uvilje til å ta avstand fra angrepet. Men, for at militante grupper skal se fordelene ved politisk integrasjon fremfor politisk vold, må deres partier få mulighet til å handle før de dømmes.I Osloavtalens ånd burde heller Norge støtte Hamas sin beslutning om å delta i januarvalget. Hamas vant valget fordi de vil rense palestinsk politikk for korrupsjon og fordi palestinerne hadde mistet troen på Fatah. I stedet for å skyve Hamas og det palestinske folket fra seg, burde Norge og det internasjonale samfunnet vise at de ikke opererer med doble standarder og godtar avtale- og menneskerettighetsbrudd fra israelsk side. Israel overholder ikke på langt nær sine egne politiske forpliktelser. Ikke engang Novemberavtalen, forhandlet frem av USAs Condoleezza Rice personlig, som skulle sørge for forbedret palestinsk bevegelsesfrihet, er fulgt opp. Palestinerne i Gaza har nå vært uten brød som resultat av israelsk beleiring. Heller ikke de siste ukers israelsk bombardering av Gazastripen, som hittil har ført mer enn 20 døde og 80 skadede palestinere inkludert barn, har klart å provosere frem trusler om sanksjoner fra Norge og våre allierte.

VED Å STØTTE eller godta Israels unilaterale aksjoner og politikk fjerner man håpet om en levedyktig palestinsk stat ved siden av Israel, som Støre og Norge sammen med det internasjonale samfunnet bedyrer de støtter. Israel er nesten ferdig med å bygge seperasjonsmuren på den okkuperte Vestbredden. Muren bryter internasjonal lov og forhindrer palestinere adgang til okkuperte Øst-Jerusalem som er deres økonomiske, sosiale, og kulturelle sentrum. Den stjeler fruktbare palestinske jordområder og vannressurser, og sammen med det diskriminerende veinettet kun for israelere, deler muren det som er igjen av Vestbredden inn i «batustater». Ifølge den tiltredende statsministeren Ehud Olmerts plan har Israel også som mål å beholde kontrollen over den okkuperte Jordandalen som utgjør 28,5 prosent av Vestbredden. Basert på Israels uttalte uvilje til å gjenoppta forhandlinger med PLO, ser det ut som om palestinerne ikke har noen partner. Skal tostatsløsningen ha noen sjanse til å overleve, må vi følge rådet fra PLO-representant Manuel Hassassian: «Mens Olmert setter sammen sin koalisjonsregjering må det internasjonale samfunnet, inkludert Israels nærmeste venner, styre Israel bort fra de illusoriske fordelene ved unilateralisme og til gjenopptagelse av forhandlinger.»

INTERNASJONALT press må konsentreres mot Israel som er den sterkeste parten i denne konflikten. Som SVs nestleder Audun Lysbakken korrekt kommenterte: «Nøkkelen til fred i Midtøsten er at Israel gir opp sin ulovlige okkupasjon og stanser overgrepene mot den palestinske befolkningen. En fredelig og rettferdig løsning forutsetter at det legges press på Israel. Det vil derfor være en stor feil om vestlige land nå legger alt press og ansvar på den palestinske siden». I motsetning til israelsk fremstilling, er Hamas på ingen måte et hinder for å gjenoppta forhandlinger. President Mahmoud Abbas opprettholder sitt mandat til å forhandle med Israel i kraft av at han er leder for PLO som er den legitime representanten for alle palestinere overalt. Han fortsetter å oppfordre til forhandlinger. Dette faktum er anerkjent og støttet av Hamas, noe Israel velger å ignorere. Hvis Norge gjør det samme ved å straffe palestinerne for valgresultatet, deler vi også ansvaret for krisen som må komme. Istedenfor å straffe palestinerne for det Hamas ikke sier, må vi ikke la Israel slippe unna med det de gjør.Sitat: Istedenfor å straffe palestinerne for det Hamas ikke sier, må vi ikke la Israel slippe unna med det de gjør.