DEBATT

Debatt: PST og antiterror

Har PST rettsstatlig ryggmargsrefleks?

EOS utvalget har avdekket at PST ulovlig har innhentet flypassasjerinformasjon gjennom flere år. Her er grunnen til at det er alvorlig.

ULOVLIG: EOS-utvalget har kritisert flere sider ved PSTs informasjonsinnhenting. Blant annet har PST brukt en hjemmel til å anmode flyselskaper om konkrete flypassasjerlister til å få lister tilsendt rutinemessig. Det har ført til en ulovlig masseinnsamling av informasjon om flere millioner reisende, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix
ULOVLIG: EOS-utvalget har kritisert flere sider ved PSTs informasjonsinnhenting. Blant annet har PST brukt en hjemmel til å anmode flyselskaper om konkrete flypassasjerlister til å få lister tilsendt rutinemessig. Det har ført til en ulovlig masseinnsamling av informasjon om flere millioner reisende, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Forrige uke leverte EOS-utvalget en særskilt melding til Stortinget, der de uvanlig skarpt kritiserer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for ulovlig å ha innhentet og lagret informasjon om flypassasjerer gjennom flere år.

EOS-utvalget, som Stortinget har satt til å kontrollere de hemmelige tjenestene, mener at PST har samlet inn store mengder personopplysninger uten å ha tilstrekkelig hjemmel i lov.

PSTs oppgave er å forebygge og etterforske alvorlige former for kriminalitet som kan true samfunnet vårt. For å ivareta dette helt sentrale samfunnsoppdraget, og for å kunne håndtere et komplekst trusselbilde som stadig endres, trenger PST å samle inn og lagre informasjon om ulike personer og grupper.

Det er nødvendig og legitimt at en tjeneste som skal beskytte vår nasjonale sikkerhet, har en sterk magefølelse om at relevant informasjon skal samles inn, herunder informasjon om personer som krysser norske grenser. Men denne magefølelsen må imidlertid støttes av en tilsvarende sterk rettsstatlig ryggmargsrefleks.

Et grunnleggende premiss i en rettsstat er at alle myndighetsinngrep overfor den enkelte må ha hjemmel i lov. Dette gjelder ikke minst når det er snakk om innsamling og lagring av personlige opplysninger, som utgjør et inngrep i retten til privatliv. Kravet om hjemmel i lov følger både av Grunnloven og internasjonale menneskerettigheter, og er ikke bare et formalkrav. Det skal sikre at inngrepet har en demokratisk forankring. Det er vi, via våre valgte representanter og gjennom en transparent beslutningsprosess, som skal bestemme hvilke fullmakter våre makthavere skal ha.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer