Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: PST og antiterror

Har PST rettsstatlig ryggmargsrefleks?

EOS utvalget har avdekket at PST ulovlig har innhentet flypassasjerinformasjon gjennom flere år. Her er grunnen til at det er alvorlig.

ULOVLIG: EOS-utvalget har kritisert flere sider ved PSTs informasjonsinnhenting. Blant annet har PST brukt en hjemmel til å anmode flyselskaper om konkrete flypassasjerlister til å få lister tilsendt rutinemessig. Det har ført til en ulovlig masseinnsamling av informasjon om flere millioner reisende, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix
ULOVLIG: EOS-utvalget har kritisert flere sider ved PSTs informasjonsinnhenting. Blant annet har PST brukt en hjemmel til å anmode flyselskaper om konkrete flypassasjerlister til å få lister tilsendt rutinemessig. Det har ført til en ulovlig masseinnsamling av informasjon om flere millioner reisende, skriver kronikkforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Forrige uke leverte EOS-utvalget en særskilt melding til Stortinget, der de uvanlig skarpt kritiserer Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for ulovlig å ha innhentet og lagret informasjon om flypassasjerer gjennom flere år.

EOS-utvalget, som Stortinget har satt til å kontrollere de hemmelige tjenestene, mener at PST har samlet inn store mengder personopplysninger uten å ha tilstrekkelig hjemmel i lov.

PSTs oppgave er å forebygge og etterforske alvorlige former for kriminalitet som kan true samfunnet vårt. For å ivareta dette helt sentrale samfunnsoppdraget, og for å kunne håndtere et komplekst trusselbilde som stadig endres, trenger PST å samle inn og lagre informasjon om ulike personer og grupper.

Det er nødvendig og legitimt at en tjeneste som skal beskytte vår nasjonale sikkerhet, har en sterk magefølelse om at relevant informasjon skal samles inn, herunder informasjon om personer som krysser norske grenser. Men denne magefølelsen må imidlertid støttes av en tilsvarende sterk rettsstatlig ryggmargsrefleks.

Et grunnleggende premiss i en rettsstat er at alle myndighetsinngrep overfor den enkelte må ha hjemmel i lov. Dette gjelder ikke minst når det er snakk om innsamling og lagring av personlige opplysninger, som utgjør et inngrep i retten til privatliv. Kravet om hjemmel i lov følger både av Grunnloven og internasjonale menneskerettigheter, og er ikke bare et formalkrav. Det skal sikre at inngrepet har en demokratisk forankring. Det er vi, via våre valgte representanter og gjennom en transparent beslutningsprosess, som skal bestemme hvilke fullmakter våre makthavere skal ha.

Lovkravet skal også sikre vår forutsigbarhet. Det skal være mulig for oss å slå opp i loven for å finne ut av hva myndighetene har lov til å gjøre, slik at vi kan innrette atferden vår etter dette.

Endelig skal lovkravet hindre vilkårlighet. Når myndighetsutøvelsen styres av generelle normer – ikke bare forvaltningens subjektive vurderinger – og i tillegg kan kontrolleres via rettssikkerhetsgarantier, reduserer man risikoen for misbruk. Dette er igjen en helt nødvendig forutsetning for tillit.

Hvordan forholder så PSTs håndtering av flypassasjersaken seg til disse rettsstatlige verdiene?

EOS-utvalget har kritisert flere sider ved PSTs informasjonsinnhenting. Blant annet har PST brukt en hjemmel til å anmode flyselskaper om konkrete flypassasjerlister til å få lister tilsendt rutinemessig. Det har ført til en ulovlig masseinnsamling av informasjon om flere millioner reisende. Dette innebærer brudd på mange menneskers rett til privatliv.

PST har også hatt ulovlig tilgang til Norwegian sine søkesystemer. Deres rutiner for lagring, sletting og internkontroll har vært klart utilstrekkelige. På disse punktene har PST lagt seg flate og skal ha avsluttet praksisen, noe som er bra.

Det PST derimot ikke har kommentert, er hvilken lovhjemmel de mener å ha for å hente inn informasjon om norske borgere. EOS-utvalget påpekte allerede i sin årsmelding for 2014 at PST ikke kan bruke utlendingsloven som hjemmelsgrunnlag for å innhente passasjerinformasjon om norske statsborgere.

I forrige ukes melding er temaet påpekt som eget kritikkpunkt, og spørsmålet ble drøftet over fire sider. Likevel er ikke denne kritikken nevnt i det hele tatt i PSTs pressemelding om saken. Heller ikke PST-sjef Hans Sverre Sjøvolds uttalelser på Dagsnytt 18 6.12. gir klarhet i dette helt sentrale spørsmålet.

LOVBRUDD: Leder i EOS-utvalget, Svein Grønnern, forteller at de har konkludert med at PSTs har drevet med ulovlig innhenting av flypasssasjerinformasjon. Video: NTB Scanpix Vis mer

Sjøvold uttalte at PST mener å ha avklart den rettslige uenigheten i saken gjennom en endring av utlendingsforskriften som nettopp trådte i kraft. Denne forskriftsendringen løser imidlertid ikke spørsmålet om innsamling av informasjon om norske flypassasjerer basert på utlendingslovens regler.

Denne problemstillingen blir riktig nok avklart når den nye grenseloven trer i kraft og lovhjemmelen for innsamling av slik data flyttes dit. Vi bør imidlertid få svar fra PST og Justisdepartementet på følgende spørsmål: Samler tjenesten fortsatt inn informasjon om norske flypassasjerer med hjemmel i utlendingsregelverket?

En mulig forklaring på hvorfor PST har vært uklare her er at de, ifølge den særskilte meldingen, er uenige med EOS-utvalget i lovtolkningen på dette punktet. Uenighet om hvordan en lov skal tolkes er ikke uvanlig, men i dette tilfellet er det krevende å følge PSTs juridiske argumenter, slik de er presentert i utvalgets melding. Og spørsmålet gjenstår – hva gjør man med en slik rettsuenighet?

Det prinsipielle poenget er at når et myndighetsorgan har et i beste fall uklart rettsgrunnlag for sin virksomhet, så bør den rettsstatlige ryggmargsrefleksen slå inn. Myndighetsutøvelsen må opphøre og organet må – via Regjeringen – gå til Stortinget og be om en klar lovhjemmel. Dette må særlig gjelde sikkerhetsmyndigheter, som har vide fullmakter og derfor er avhengig av særlig tillit.

EOS-utvalgets melding etterlater tvil om hvorvidt den rettsstatlige refleksen i tilstrekkelig grad har slått inn hos både hos PST og våre justismyndigheter i tiden som har gått siden EOS-utvalgets årsmelding for 2014.

Inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest beskrivelsene av myndighetenes håndtering av saken, er at dette ikke ble oppfattet som alvorlig nok til å utløse en resolutt respons og rettsavklaring. Det er kanskje det mest alvorlige i saken.

Hva Justisdepartementet har visst om og foretatt seg i saken, vil trolig Stortinget se nærmere på. EOS-utvalgets særskilte melding viser uansett betydningen av sterk og uavhengig kontroll.

En tidligere utgave av denne kronikken ga feil navn på artikkelforfattere. Dagbladet beklager.