Har satt varige spor

Norsk biografisk leksikon - storartet fordypelse i norgeshistoriens personligheter.

Skynd deg og gjør noe storartet. Kanskje kan du kvalifisere deg til å komme med blant århundrets personligheter i «Norsk biografisk leksikon», vårt fornemste oppslagsverk over viktige personer i norgeshistorien, nå i nyutgave med første bind klart.

Men tro ikke at en rockekonsert, noen gode 10000-metere på skøyter eller et par halvgode bøker er nok. Selv om underholdningsartister og idrettsfolk nå får slippe inn mellom nyutgavens høytidelige, svarte permer.

Skal du trenge deg inn blant de 6000 personer som blir omtalt fram til det 10. og siste bind foreligger i 2005, må du ha stått for en pionerinnsats av nasjonal betydning. Med andre ord sette varige spor.

Dertil må etternavnet ditt begynne på noe etter Bru. For dem som ligger foran i alfabetet, er toget gått med første bind.

Nasjonal begivenhet

«Norsk biografisk leksikon»s nyutgivelse med Jon Gunnar Arntzen som hovedredaktør og hundrevis av skribenter blant Norges fremste intellektuelle i staben, er en nasjonal begivenhet, der mange bør æres. Først og fremst likevel professor og formann i Fritt Ord, Preben Munthe, som hadde ideen til nyutgivelsen. Takket være Fritt Ords romslige og sjenerøse pengesekk, kunne han bidra med betydelig økonomisk støtte. Kulturdepartementet har også gitt årlige bidrag. De fortsette!

«Norsk biografisk leksikon» kom første gang ut i 1923, og det skulle ta 60 år før de 19 bindene ble fullført. Personlig har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg har slått opp i bøkene, lest og nesten latt meg fortape i all kunnskapsrikdom som bindene representerer. De 19 bindene har vært en uvurderlig kilde om personer som bare har fått kortfattet omtale i vanlige leksika, eller ingen omtale i det hele tatt.

Til forskjell fra andre oppslagsverk, innbyr «Norsk biografisk leksikon» til henrykt fordypelse.

Men om hvem? Hvem får plass i de kommende bindene? Hvem får henge med fra forrige utgave? Siste spørsmål svarer «Norsk biografisk leksikon» greit på selv. Bakerst i boka står en oversikt over hvem som er utelatt. Jeg fikk ingen rystelser av listen, men det er sikkert mange som kommer til å savne noen.

Mest menn

Hvem de 6000 utvalgte til kommende bind er, gjenstår å se. Redaksjonskomiteen og redaksjonsrådet med professor Knut Helle som leder, har brukt år på å velge ut 6000 navn blant 12000 aktuelle. Redaksjonsrådet kommer antakeligvis til å få mye kjeft. En foreløpig reprimande herfra må ligge i at kvinneandelen bare har økt fra 5 til 15 prosent fra første utgave.

Et signal om det så man allerede på den høytidelige, verdige lanseringsseremonien i Gamle Logen forleden dag. Der var det mange «modne menn»! Og heller få kvinner. Men vi går ut ifra at Guri Hjeltnes og Lucy Smith i redaksjonsrådet våker over kvinnene. For «Vi är många», som det heter i 70-tallets svenske kvinnesaksvise. (Dette er ingen søknad om plass.)

Særlig det 20. århundre er stappa med kvinner som har gjort seg gjeldende og satt varige spor.

Da første bind utkom i 1920-årene, manglet det ikke på kjeft. En kritiker mente at «sume menn får for mykje omtale», andre slang ut av seg at det var et makkverk. Kan det ha hatt noe med at de selv ikke var kommet med?

Årene som kommer byr på mye spenning og antakelig såret stolthet.

I mellomtida gleder vi oss over at nytutgivelsen er et faktum. At det ennå finnes fora, der en tankerekke kan fullføres, uten støy og knapp tid.