Har sittet i en hule på Gran Canaria de siste årene

Lars Ramslies første bok på ni år.

EN KVARTETT: Lars Ramslie har ikke mindre enn fire romaner på gang, med handling hentet fra samme miljø. Foto: Kristin Svorte/Dagbladet
EN KVARTETT: Lars Ramslie har ikke mindre enn fire romaner på gang, med handling hentet fra samme miljø. Foto: Kristin Svorte/DagbladetVis mer

Les utdrag fra «Liten fugl» her.

(Dagbladet:) De siste to åra har Lars Ramslie bodd på Gran Canaria. Ikke på ett av de tett befolkede turiststedene med store norske kolonier, men i en liten fjellandsby utenfor allfarvei. Der sitter han i en gammel guanchehule og skriver. Han lever ikke noe rikmannsliv, han har innimellom gjort alt fra å vaske opp til å hogge stein for å få brød på bordet.

- Her går livet og skrivingen i ett; å skrive er det eneste jeg driver med, sier han.

- Ideen til denne boka fikk jeg en gang jeg satt og leste Nietzsche på flyet. Jeg så handlingen veldig klart for meg og satte opp et handlingsforløp. Siden har jeg skrevet flere tusen sider. Jeg ser for meg at dette blir en kvartett, altså fire romaner med samme persongalleri.

- I utgangspunktet møter vi en jentunge som finner en skadd fugl?

- Boka begynner tilsynelatende realistisk, men det tar ikke lang tid før handlingen blir mer hevet over tid og sted, slik som min forrige roman, «Uglybugly». Den handler på et vis om evnen til medlidenhet, altså det gode i mennesket.

- Er det et vanskelig tema? Jens Bjørneboe har skrevet at «større enn det ondes problem er det godes problem».

- For meg har det vært lett å skrive de partiene som handler om glede og godhet. Jeg har tenkt en del på mennesker som har vært snille mot meg opp gjennom livet. De partiene er jeg ferdig med for lengst. Arbeidet med dem var en nesten berusende opplevelse. På det stadiet jeg er nå, er det mye vanskeligere å skildre kontrasten til det gode, alle nyansene av vold som vi opplever i hverdagen. Det har vært enklere for meg tidligere, for eksempel i «Biopsi». Nå kjennes det tungt.

- Er det en familiehistorie som bretter seg ut i denne fortellingen?

- En voksenverden kommer inn i bildet som står i motsetning til jentas intuisjon. Hun handler på impuls, uten forbehold. Fuglen kommer inn i hennes univers som en magisk figur. Den åpner verden på en annen måte.

- Er du opptatt av fugler?

- Jeg er fascinert av dem, men jeg er ikke noen ornitolog. Fuglemetaforer er noe av det språket er rikest på. Jeg hadde en merkelig opplevelse mens jeg satt og jobbet. Jeg hadde akkurat skrevet ordet kråke. Så hørte jeg en lyd. Jeg så opp og plutselig kom en kråke flygende mot huleinngangen. Det var desto mer oppsiktvekkende ettersom kråker er svært sjeldne på denne kanten av øya.

- Ni år er gått siden «Uglybugly». Er du en perfeksjonist?

- Jeg vil selvsagt at det som kommer ut, skal være riktig. Men når det har gått så lang tid, er det ikke fordi det har vært vanskelig. Snarere fordi det har vært en glede.