- Har skjult agenda

Krangelen i norsk motebransje fortsetter.

Kvalitetsvisninger på OFW: Oslo Fashion Week har sjelden vært så fokusert og presenterte gjennomgående kvalitetsvisninger på ypperste nivå, skriver forfatteren. Foto: Stella Pictures
Kvalitetsvisninger på OFW: Oslo Fashion Week har sjelden vært så fokusert og presenterte gjennomgående kvalitetsvisninger på ypperste nivå, skriver forfatteren. Foto: Stella PicturesVis mer

Les også Kjetil Wolds debattinnlegg: Må norsk mote lukte vafler?

KJETIL WOLD
, kreativ leder i Anti-Sweden, skriver i Dagbladet at norsk mote er i ferd med å smøre seg bort. Han skylder på arenaen Oslo Fashion Week (OFW), og mener den er komplett uinteressant for utlendinger. Mon tro om han har rett.

Med utgangspunkt i visningen til Moods of Norway, som ble vist på tv som del av åpningsshowet, mener han at norsk mote er på feilspor. Akkurat hvilken sving de har gått seg vill i, sier han fint lite om, annet enn at en eim av vaffellukt skal være hovedgrunnen, og at OFW «er nok et sørgelig kapittel i norsk motehistorie».

KJETIL, VAR DU på visningene? OFW har sjelden vært så fokusert og presenterte gjennomgående kvalitetsvisninger på ypperste nivå. Jeg har snakket med flere av dem som faktisk fikk med seg de fleste visningene, som er enig med meg. Denne sesongen var OFW sterk og klar. Vi hadde flere utlendinger på besøk, fra Storbritannia, Tyskland, Finland, Danmark og Sverige. Utlendinger som betyr noe, som styrer ting i bransjen internasjonalt. Et konkret resultat er at Camilla Bruerberg nå er framsatt som kandidat til en større internasjonal utstilling i London i oktober.

MOODS ER, som kommentator Charlott Lokland Pettersen så treffende påpekte i Dagbladet dagen før Kjetils innlegg, ikke motedesignere, men de har knekket koden for hvordan å få hemningsløs medieoppmerksomhet. At de nå presenterte en visning hvor de hadde rappet D&Gs «norske» strikkemønstre tilbake, som D&G hemningsløst hadde rappet fra Arne & Carlos, skal vi la ligge for denne gangen. Det er kanskje dette Kjetil har fått i vrangstrupen, men det hadde vært fint om han hadde vært litt tydeligere i sin kritikk.

KJETIL HAR EN AGENDA som han ikke er helt ærlig med. Han er kreativ leder i Anti-Sweden, som har som konsept å være akkurat det: Mot svensk suksess på motefronten. En lur gimmick på linje med Moods gimmicker. Det er plass til begge.

Men tilbake til OFW. Onsdagen hadde jeg med meg to utlendinger på visningene som begynte med Leila Hafzis vakre tablå, Fam Irvolls herlige barnevisning, Helje Hamres stilsikre visjon, Fams grensesprengende galskap, Nina Jarebrinks tøffe eleganse og iiS of Norways myke og salgbare kolleksjon. De to, fra henholdsvis UK og Tyskland, var strålende fornøyde og imponert over nivået.

Torsdag hadde jeg med meg Danish Fashion Institute, Svenske Moderådet og Helsinki Design Week på Sca Ulven, Camilla Bruerberg og RiccoVero. Flere stjerner i margen. Fredag fikk bare et fåtall med seg Armando Santos magiske kolleksjon inspirert av nordlys. Da hadde våre utenlandske gjester dessverre reist.

SVENSK OG DANSK motebransje har bygget opp sin industri på billig produksjon i Østen. For øyeblikket er vi inne i et paradigmeskifte. Det er bare å nevne bomullspriser og transportutfordringene rundt kruttønna Midtøsten. Selv i USA snakker man om å flytte produksjon tilbake for å ha kontroll på verdikjeden. Dette kommer til å gi en helt ny struktur på næringen, som norske moteaktører kan posisjonere seg effektivt i forhold til. Det gjelder bare å velge riktig smøring. Og da trenger man ikke være anti-noe-som-helst.