MÅNEDENS POET: Yngvild Åm Sognnes (19) ble månedens elevpoet - rett før hun hun gjør seg ferdig med videregående skole og blir student. Foto: PRIVAT
MÅNEDENS POET: Yngvild Åm Sognnes (19) ble månedens elevpoet - rett før hun hun gjør seg ferdig med videregående skole og blir student. Foto: PRIVATVis mer

Har sluttet med vakre klisjeer om kjærlighet

Hva om Gud var en kvinne? Maipoeten spør - og får flere svar.

||| Yngvild Åm Sognnes (19) er med Regnbogegarn månedens skolekammerpoet for mai. Hun er fra Hyllestad i Sogn og Fjordane, og er straks ferdig med tredje året på musikklinja på Firda videregående skole. Med andre ord ble hun månedens poet i siste liten; bare elever får delta i Skolekammeret.

Utmerkelsen kommer noen måneder etter at Yngvild begynte å delta i forumet. Men det er lenge siden hun begynte å skrive dikt.

— Det byrja vel når eg tok til å skrive i samanheng med norsk på skulen. I femte klasse byrja eg å lære meg å spele gitar i kulturskulen, og etter litt starta eg å skrive songtekstar. Flest på engelsk, men nokre norske etter kvart som eg blei eldre. I fyrstinga skreiv eg vakre klisjear om kjærleik og sånt. No likar eg å skrive litt djupare tekstar, som eg kanskje ikkje forstår sjølv ein gong, forteller hun.

Ideer i dusjen
Det var da hun begynte på videregående skole at hun i hovedsak vendte seg mot diktformatet.

- Etter kvart skreiv eg meir og meir, og då eg hadde starta ein blogg, blei dette ein naturleg stad å publisere ord og bilete. Eg føler at den har utvikla seg til å bli eit medium for kreativiteten min. Der legg eg ut alt mogleg som eg har skrive, samt teke bilete av. Motivasjonen kjem frå mitt indre, og den kjem når eg minst ventar det.

Mye blir til når man synger i dusjen eller prøver å ikke tenke før man sovner, mener Yngvild, som sier hun på den måten har fått stoff til "ørten" sanger og romaner.

— I veska har eg også alltid med meg ei lita notatbok, der eg kan skrive ned brukbare formuleringar og teikne skisser av det som av og til dukkar opp i hovudet mitt. Det å skrive hjelper meg å sjå ting på nye måtar, samt å kople vekk alt anna. Når eg manglar inspirasjon hjelper det ofte å bla gjennom desse bøkjene, og hente fram gamle idear som kanskje har modna litt.

Hun henter inspirasjon til skrivinga fra fotografiet, og omvendt, og et av framtidsønskene hennes er å kombinere foto med poesi og musikk.

Eg tykkjer det er kjekt å setje saman bilete og dikt, og nokre gongar har det fått meg sjølv til å sjå heilt nytt på anten biletet eller diktet mitt.

— Leser du mye, og har du en bok du vil anbefale?

— Eg las veldig mykje då eg var yngre, men frå ungdomsskulen og oppover har eg ikkje like ofte funne roen til å setje meg ned med ei god bok og berre lese. Uansett er det to bøkjer, som ikkje ein gong eg klarte leggje ifrå meg. Den eine er Boktyven, og den andre er Saman er ein mindre åleine. Begge desse greip meg, og fekk meg til å like å lese igjen.

Ellers går det mye i blogger og blader, og favorittemaet er musikk, kunst, poesi og fotografi. Hun ønsker å studere musikk til høsten, alternativet er psykologi, og der målet er Trondheim, er Bergen en god nummer to. Samlet sett ser hun for seg en utdanning innenfor foto, litteratur og musikk.

Strikker relasjoner
— Vil du fortelle litt om hvordan diktet ble til? Finnes Gud, og er hun en kvinne?

— Eg var påverka av ein illustrasjon eg såg på ein blogg. Diverre hugsar eg ikkje namnet på verken bloggen eller illustratøren. Einaste eg er ganske sikker på, er at begge var kvinner. Illustrasjonen viste to hender, ein strikkepinne i kvar hand, og garnet var menneske. Dei var fletta inn i kvarandre, og dette fekk meg til å tenkje. Hendene var plassert øvst, og var store, medan menneska var små. Det var vel dette som gav meg assosiasjonar til gud. Og om gud strikka, då må han vel vere ei dame, tenkte eg. Det var her eg kom på at ho strikka relasjonar, og eg spann eigentleg berre vidare på dette. Til slutt hadde eg spunne eit dikt, der orda kan bety noko meir enn berre maske og retta og vranga.

— Sånn jeg leser diktet ditt sier det noe om at ingen mennesker er svart-hvitt "vrange" eller "rette", stemmer det?

— Rette og vrange masker og relasjonar er t.d. noko eg tenkte medan eg skreiv. At desse elementa vert strikka saman til ein heilskap viser til at det er vanskeleg å skilje retta og vranga. Og retta er jo vranga på baksida, så alt er eigentleg relativt.

— I tillegg kommer disse maskene. Tenker du vi alltid bærer masker?

— Maskene kan ein seie mykje om, for der finnast so mange. Men om me alltid brukar ei eller anna maske veit eg ikkje. Eg vil innerst inne ikkje tru det. Ingen brukar vel maske når dei er seg sjølv, utan å tenkje over identiteten sin. Kanskje ein er maskefri når ein klarer å kople ut venstre hjernehalvdel?

Les juryens begrunnelse:

Maske for maske
Vinnerdiktet for mai består bare av 15 ord. Da bør noe sies. Da bør noe ha en mening. På en ny måte. Det har du greid, Yngvild! Du har skrevet et konsistent dikt med klar, naturlig og spennende sammenheng metaforene imellom. Du har skrevet et dikt som skaper spørsmål og undring. Om forskjellighet: Retta og vranga. Om feminitet: "Tru om Gud er/ei kvinne...". Om omsorg og målbevissthet: "Maske for maske". Om åpenhet: Diktet er formulert som et spørsmål. Samtidig som det avsluttende spørsmålstegnet er droppa.

Likevel blir svaret: Ja, skal tru om Gud ikkje eigentleg er ei kvinne?

Etter slik å ha nærma oss diktet fra ulike sider, er det to metaforer som blir viktige: Retta og vranga. Kjente begreper fra en tradisjonelt ikke-maskulin verden. Fra strikkeverdenen. Men dyptpløyende research viser at å bare strikke rett gir glatt overflate. Og å bare strikke vrangt blir knudrete. Sammen gir retta og vranga elastisitet og funksjonalitet. Et tankesprang: Så her er vel ikke avstanden til Yin og Yang astronomisk? Retta og vranga er fellesskap, men samtidig identitet. Takk til deg, Yngvild, for et kraftfylt og nyskapende sommerdikt. Som lokker tanken. Med visdom. Maske for maske.

For juryen,
Kristian Rishøi

Send inn egne dikt!

Les også de andre maifinalistene