POPULÆRE: Mellom 30 til 35 000 av figurene Løveungen og Frøken Kanin fra «Karsten og Petra»-serie er solgt i år, ifølge tall fra selskapet Torger S. Iversen. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
POPULÆRE: Mellom 30 til 35 000 av figurene Løveungen og Frøken Kanin fra «Karsten og Petra»-serie er solgt i år, ifølge tall fra selskapet Torger S. Iversen. Foto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Har solgt filmleker til barn for 225 millioner:
- Foreldre må håndtere kjøpepress

Håver inn på Elias, Knerten og Karsten og Petra.

(Dagbladet): Lisensiering av rettigheter til leker og andre spinoff-produkter linket opp mot filmer og tv-serier er en milliardindustri. Rundt 30 prosent av alle leker som lages er lisensierte, med Disney som den største aktøren.

Også norske filmer har åpnet for en rekke lisensprodukter med spin-off-produkter fra norske barnefilmer:

Effekter fra filmene om redningsskøyta «Elias» har til sammen omsatt for 125 millioner kroner over disk siden 2005.

Mens leker fra filmene om «Knerten» og «Karsten og Petra» er omsatt for 50 millioner kroner hver, siden filmene kom i henholdsvis 2009 og 2013. Det viser tall fra selskapet Torger S. Iversen (TSI), som har lisensrettighetene til å produsere leker fra disse barnefilmseriene.

Arven etter Vestly

Det er Jo Vestly som sammen med sin bror Håkon forvalter arven etter moren, barnebokforfatter Anne-Cath Vestly. Lisensieringen av leker skjer i samarbeid med filmselskapet Paradox.

Han var først skeptisk til å produsere Knerten-leker.

- Mors idé var at Knerten skulle stimulere barna til selv å lage figurer av trepinner de fant i skogen. Det vi så var at det ene ikke utelukker det andre. Mange av de som kjøpte Knerten og Karoline i butikken, ville også lage sine egne varianter, sier Jo Vestly.

- Vi ser bruken av filmenes figurer som en måte å holde universet levende på, sier Vestly, som sier at det ikke har vært noen store uoverenstemmelser rundt lisensproduksjonen.

- Men vi har vært opptatt av riktig valg av produkter og at de skal ha høy kvalitet.​

Solgt 7000 traktorer

Mange barn har trolig fått Løveungen eller Frøken Kanin fra «Karsten og Petra»-universet under juletreet, eller en trå-traktor fra filmene om traktoren Gråtass.

- Løveungen og Frøken Kanin er det solgt 30-35 000 av i år. Men verdien er høyere av Gråtass-salget på cirka 7000 traktorer, sier daglig leder Einar Iversen i TSI.

Det er likevel en pirat med kun to filmer som troner øverst når det kommer til salg av lisensleker, ifølge Iversen.

- I løpet av 8,5 år ble det omsatt Kaptein Sabeltann-produkter for 225 millioner over disk, sier han.

TSI hadde lisens på produksjon av Sabeltann-produkter fra 2003 til 2011, da Terje Formoes selskap Sabeltannprodukter tok over.

- Kjøpepress

- Vi har ikke tall på hvor mye vi har omsatt spin-offs for. Men Kaptein Sabeltann har eksistert i nesten tretti år, vi selger jevnt, og opplevde ikke at filmene gjorde så store utslag. For oss er det viktig at vi selger produkter som stimulerer til lek og fantasi, sier daglig leder Therese Falk i Sabeltannprodukter.

Men spin-off-produktene fra filmer kan føre til press på foreldre, mener den kjente psykologiprofessoren Willy-Tore Mørch:

- Det blir et kjøpepress som foreldrene må håndtere, sier Mørch.

Han er likevel positiv til at barna får leker fra filmene de har sett.

- Det er helt ålreit at barna får leker som illustrerer figurene de ser på film. Da kan de fortsette å leke med dem, fantasere videre og ta kontroll over historien etter at de har vært på kino, sier Mørch.

Inntektene en bonus

Det er vanligvis de første filmene i en serie som gir det beste salget. På halvannet år fra Knerten-film nummer én i 2009 ble det solgt 140 000 av figurene «Knerten» og «Karoline».

- Den gang så vi ikke potensialet. Vi trodde ikke at disse pinnene kom til å slå an i den grad de gjorde.

Dette sier Jan Petter Dickman i Paradox, som produserer Knerten-filmene. Han mener det er viktig at norske barnefilmer kan tilby de samme opplevelsespakkene som de utenlandske.

- Lekene bidrar til å fremme filminteressen. Vi budsjetterer ikke med inntektene fra lisensiering, men de er en bonus som gjør det lettere å realisere flere filmer, sier Dickman.

Han oppgir at salget av lisensprodukter hittil har gitt 8,6 millioner til fordeling mellom lisenshaverne. Til sammenligning har de tre filmene i perioden 2009-2011 omsatt for mer enn 77 millioner. Kinoaktuelle «Ekspedisjon Knerten» er den første i en ny serie på tre.

Strømming stadig viktigere

«Ekspedisjon Knerten» har siden premieren blitt sett av 136 000. Årets to «Karsten og Petra»-filmer har til sammen trukket 240 000 til kino. Bare 56 000 så «Elias og Storegaps hemmelighet». Men sammenhengen mellom kinotall og produktsalg er ikke like sterk som før.

- Kinoene har en nedgang på ca 11 prosent i omsetningen i år. Derimot har strømming via iPad og telefon hatt en stor økning de senere årene. Filmene om den lille traktoren «Gråtass» har 285 millioner Youtube-strømminger siden 2013. Dette gir seg utslag på produktsalget, sier Iversen i TSI.

Med unntak av Gråtass-filmene og den siste Elias-filmen, er samtlige titler i de store norske barnefilmseriene sett av over 100 000 på kino. Totalt har både Karsten og Petra-filmene og Knerten-filmene passert 1,3 millioner kinobesøk.

Filmene gir økt salg

Cinenord står bak «Karsten og Petra»-filmene, etter bøkene til Tor Åge Bringsværd og Anne G. Holt. Maipo har produsert de to filmene som så langt har kommet i Solan og Ludvig-trilogien.

Rettighetene til Flåklypa-universet er det Aukruststiftelsen som forvalter. De har merket en økning spesielt av Solan og Ludvig-kosedyrene.

- Vi har holdt på med lisensprodukter i mange år, men salget fikk en boost da filmene kom.

Dette sier Lars Espen Aukrust i Aukruststiftelsen.

Han er opptatt av å arbeide langsiktig med å utvikle Aukrusts verden, både gjennom Aukrustsenteret, filmer, lisensprodukter og bøker. Totalt er det cirka 50 produkter Aukruststiftelsen har på egne lisenser.

- Norge er et lite land. Kjell Aukrust og hans Flåklypa-verden kan sies å være en del av norsk kulturhistorie, og vårt kommersielle arbeide skal understøtte det kunstneriske.