Ingebjørg Bratland

- Har spybøtte bak scenen

Artisten Ingebjørg Bratland (31) biter tennene sammen og leverer på scenen, selv om det iblant kan være vanskelig. Hun sliter i perioder med migrene.

TRIVES I OSLO: Høstløvet speiler seg i store, vestvendte vinduer som slipper lys og vakre høstfarger inn Ingebjørg Bratlands leilighet på Skillebekk. - Jeg kjøpte leiligheten for noen år siden, men har bodd i Oslo siden jeg var 18 år og trives i storbyen, sier hun. Foto: Anders Grønneberg
TRIVES I OSLO: Høstløvet speiler seg i store, vestvendte vinduer som slipper lys og vakre høstfarger inn Ingebjørg Bratlands leilighet på Skillebekk. - Jeg kjøpte leiligheten for noen år siden, men har bodd i Oslo siden jeg var 18 år og trives i storbyen, sier hun. Foto: Anders Grønneberg Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg trives best i jeans og høye hæler. Heller pop enn visesang, skjønner du, sier Ingebjørg Bratland, og nagler meg med et klart, skarpt blikk.

31-åringen vil ikke være noen Synnøve Solbakken.

Hun har aldri vært det, selv om mange vil ha henne til å være den fagre, lyse, vakre bonderomantiske kvinnen som kveder og synger folketoner som en Kyrkjebø.

Jordsmonn fra Telemark

- Jeg har frigjort meg noe fra folkemusikken, selv om mye av det jeg gjør har forankring i den. Jeg framfører fremdeles et stev eller to på konsert, men kan neppe kalles folkemusiker. Jeg liker det pulserende bylivet - på bar og shopping. Jeg har bodd i Oslo i 13 år, før det et par år i Skien.

HJEMMELUNSJ: Ingebjørg inviterer til lunsj hjemme. - Det er første gang jeg slipper en journalist inn, sier hun - og byr på ekte geitost fra Vinje. Foto: Anders Grønneberg
HJEMMELUNSJ: Ingebjørg inviterer til lunsj hjemme. - Det er første gang jeg slipper en journalist inn, sier hun - og byr på ekte geitost fra Vinje. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

- Jeg er byjente, men dna-et mitt ligger i Vinje, sier Bratland.

Bratland har ikke vasket av seg det telemarkske jordsmonnet, det blander seg likevel inn og setter farge på den hun er og det hun gjør. Ingebjørg er eldstejenta i en søskenflokk på fem - inkludert to fostersøsken. Det er elleve år mellom henne og lillebroren.

Opplært av mora til Odd

Det begynte aldri med sang og musikk, det bare var der - alltid. Som femåring fikk hun sitt første betalte sangoppdrag. Den store frognerleiligheten med fjordutsikt forteller at det er blitt mange flere.

EI LITA JENTE: Lille Ingebjørg har mistet sin første tann, og holder den stolt mellom to små fingre - og kanskje kom tannfeen? Foto: Privat
EI LITA JENTE: Lille Ingebjørg har mistet sin første tann, og holder den stolt mellom to små fingre - og kanskje kom tannfeen? Foto: Privat Vis mer

- Det er mora til Odd, Ellen Nordstoga, som lærte meg å synge.

- Hun kom en gang i uka, i barnehagen og på skolen, og underviste meg. Jeg har aldri gjort noe annet enn å synge - har aldri hatt en ordentlig jobb, sier hun nesten litt skjelmsk.

SOFAKROKEN: Ingebjørg Bratland i sofakroken, der hun kan trekke opp beina og nyte en film. Foto: Anders Grønneberg
SOFAKROKEN: Ingebjørg Bratland i sofakroken, der hun kan trekke opp beina og nyte en film. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

For første gang har hun invitert en journalist hjem til seg. Nå har hun dekket på med ekte geitost fra en bonde i Vinje. Gjesten får blingser, selv småspiser hun knekkebrød.

- Jeg ble for tynn

- Etter «brødturneen» med Odd Nordstoga i 2013 utviklet jeg cøliaki, jeg kan ikke spise gluten. Det tok lang tid før jeg skjønte hva som var galt. Ante det etter hvert, men ville ikke gjøre noe med det. Matintoleransen gjorde meg tynn, og jeg likte det.

Hun forteller at hun måtte finne ut av dette, men avviser at det hadde noe med spiseforstyrrelser å gjøre.

- I denne bransjen er det lett å bli veldig opptatt av utseende. Du blir jo tross alt mønstret hele tida både på og utenfor scenen. Det er veldig slitsomt, sier hun.

ELSKER KLÆR: - Jeg bruker aldri bunad, men elsker kjoler og fine antrekk. Nå skal jeg anskaffe meg et «walk in closet», jeg har ikke plass til alle klærne mine, sier Ingebjørg Bratland, hjemme i leiligheten på Skillebekk, Frogner. Foto: Anders Grønneberg
ELSKER KLÆR: - Jeg bruker aldri bunad, men elsker kjoler og fine antrekk. Nå skal jeg anskaffe meg et «walk in closet», jeg har ikke plass til alle klærne mine, sier Ingebjørg Bratland, hjemme i leiligheten på Skillebekk, Frogner. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

- Jeg ble for tynn, og la på meg. Jeg var forvirret. Hadde fått denne sykdommen som var helt ny og rar å venne seg til. Jeg famla litt. Men nå har jeg landet, i egen kropp og i eget sinn. Jeg trener ukentlig, står med rockeringen i stua og går 10 000 skritt daglig og lever sunt.

- Jeg må jo ha litt vin iblant, da, men jeg vil aldri kalle meg ei gladjente. Du ser meg sjelden på fest, men elsker gode middager og vin.

Sliter med migrene

Ingebjørg er en kvinne som biter tennene sammen og leverer på scenen, selv om det iblant kan være vanskelig. Hun sliter i perioder med migrene, men migrenekulene og den kvalmende smerten kommer sjeldnere.

- Jeg har ei spybøtte på lur bak scenen, men har heldigvis sluppet å bruke den de siste åra.

GJENNOMBRUDD: På Spellemannsprisen i Stavanger i 2015 sammen med Odd Norstoga. Foto: Andreas Fadum
GJENNOMBRUDD: På Spellemannsprisen i Stavanger i 2015 sammen med Odd Norstoga. Foto: Andreas Fadum Vis mer

- Jeg er veldig glad i applaus, men jeg hater å øve. Jeg øver aldri, bare når jeg må. Jeg møter alltid forberedt på jobb, i studio og på scenen. Men jeg synger aldri ellers. Synes det er kjedelig, sier Ingebjørg, like naturlig som en bilmekaniker neppe går hjem etter jobb for å skru på biler.

- Nei, kongen gråt ikke

Hun forvalter sitt talent og karriere med fast hånd, godt hjulet av voksne, erfarne bransjefolk. Hun er streng mot seg selv: for rundt ti år siden hadde hun gjort fire innspillinger, men ingen ble gitt ut.

- Jeg var fanget i et hamsterhjul, jeg gikk og gikk - men ble ikke fornøyd.

- Ikke før jeg ble koblet sammen med Odd Nordstoga, og jeg ga ut albumet «Heimafrå» sammen med Odd i 2013. Da løsnet det for alvor. Han er en bauta å lene seg til. Jeg hadde «sunget så kongen gråt» på kong Haralds 70 års dag. Sannheten er at det snødde og var så kalt. Det er grunnen til at hans majestet tørket seg i ansiktet - ikke min sang, sier hun, og ler.

DET STORE KORSLAGET: Ingebjørg Bratland var med i TV 2-programmet Det store korslaget i 2010, tre år før karrieren for alvor skjøt fart. Foto: NTB
DET STORE KORSLAGET: Ingebjørg Bratland var med i TV 2-programmet Det store korslaget i 2010, tre år før karrieren for alvor skjøt fart. Foto: NTB Vis mer

Ikke for tett på

Siden den gang er det blitt ytterligere fem utgivelser, og Ingebjørg Bratland har befestet sin posisjon som en artist i den øverste divisjonen. Hun har staket ut en kurs som skal gi henne en lang karriere.

LØS LATTER: Latteren sitter løst hos Ingebjørg Bratland. Foto: Anders Grønneberg
LØS LATTER: Latteren sitter løst hos Ingebjørg Bratland. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

- Jeg sier «nei til alt», og så de gangene jeg er blitt spurt om å delta i «Hver gang vi møtes».

- Jeg er ingen sånn som vil dele livet med andre artister og tv-publikum over flere lørdager. Det blir for tett på over lang tid. Jeg er ikke villig til å betale den prisen. Men aldri si aldri, kanskje jeg en gang blir å se i «Hver gang vi møtes».

Teaterkonsert på Chat Noir

- Jeg er utålmodig og liker å utfordre meg selv. Derfor samarbeider jeg med andre artister og gjøre ting som folk kanskje ikke forventer av meg, som i låta «Skyggens mann» med Sebastian Zalo - eller «Spring for livet» med OnklP og Luke Elliot.

Neste år gjør hun noe få og så unge artister gjør - lager en konsertforestilling rundt sin egen person.

- 27. januar blir det premiere på «Ei ganske sann historie» på Chat Noir. Det blir en personlig reise i musikk og historier, om jenta fra Vinje som lar bunaden ligge hjemme og blir storbyartisten på høye hæler. Mitt liv er fylt med motpoler, og det er i denne brytningen jeg spinner og vever min historie.

- Ikke tid til barn

Tida er en nådeløs venn, eller fiende. Vi vil være i den, trives og ha det godt. Men den firer aldri, gir ingen slack: teller bare seksti sekunder i minuttet, teller videre seksti minutter i timen. Dager, måneder og år kverner ubønnhørlig, som en maskin som bare går og går og går.

- Jeg føler at jeg fremdeles har tid, dersom jeg skulle ønske å få barn. Mine venninner er blitt mødre. Men, nei. Jeg har verken tid eller lyst til å etablere meg med barn nå. Jeg vil synge og leve å være i og leve livet.

MYE KUNST: Den bugner av kunst i leiligheten hennes, men alt er ikke hennes, forklarer hun - som Andy Warhols selvportrett eller hans bilde av Mick Jagger. Foto: Anders Grønneberg
MYE KUNST: Den bugner av kunst i leiligheten hennes, men alt er ikke hennes, forklarer hun - som Andy Warhols selvportrett eller hans bilde av Mick Jagger. Foto: Anders Grønneberg Vis mer

Så snur hun 180 grader og parerer like elegant som hennes stemme:

- Jeg kan jo få et fosterbarn når jeg selv er gått ut på dato. Er jo vokst opp med to fosterbrødre.

Ingebjørg forlater kjøkkenøya, plukker opp rockeringen tar oppstillingen i stua og lar hoftene rotere som en magedanser.

- 15 minutter hver dag - mens jeg ser tv.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer