Fattigere men hyggeligere: Finnes det en mulighet for at Stavanger kan ha godt av å bli litt mindre pengesterkt og viktig, litt mer opptatt av å ha det godt fremfor å ha mye, spør Henrik Ueland. Foto: Willy Haraldsen / SCANPIX
Fattigere men hyggeligere: Finnes det en mulighet for at Stavanger kan ha godt av å bli litt mindre pengesterkt og viktig, litt mer opptatt av å ha det godt fremfor å ha mye, spør Henrik Ueland. Foto: Willy Haraldsen / SCANPIXVis mer

Har Stavanger sjel?

Vi kan håpe at forløsningen av Stavanger finner veien inn i valglokalet, og at vi stemmer på hvilke som helst andre partier enn Høyre og Arbeiderpartiet.

Meninger


Noe familiært har man lenge snakket og skrevet om «oljå» på denne kanten av landet. Som om den seige råvaren tok steget ut av sin rolle som nettopp det, og ble til noe annet, noe vi kunne identifisere oss med, stole på, i tillegg til å bare leve av den. I årevis har oljen gjort Stavanger til et viktig senter for næringsvirksomhet i Norge: oljehovedstaden, oljekatedralen, oljebyen, listen kan sikkert gjøres lenger. Ishockeylaget heter til og med Stavanger Oilers. «Oljeungane» var kanskje ikke amerikansk nok? Hockeyfansen fra Stavanger, som for noen år tilbake stod på tribunene under kampen mot Vålerenga og sang: «Me kan kjøba heile Oslo hvis me vil», mon tro hva de synger i dag?

Permitteringer, oppsigelser, synkende boligpriser, det later bare til å være starten. Hotellene merker det, drosjesjåførene merker det. Ringvirkningene har så smått begynt å bli merkbare i den styrtrike vestlandsbyen, hvor kvadratmeterprisen var nær den samme som i Oslo, og en familie i gjennomsnitt hadde 750 000 kroner i inntekt i 2012. Vi nærmet oss den velkjente bærumsossen i velstand, og alt så lyst nok ut til at selv Aslak Sira Myhre samme år erklærte seg som «oljeunge», og talte på ONS (oljemessen) under det Stavanger Aftenblad kalte et «vekkelsesmøte» for oljebransjen. «Dere kan ha det gøy og få godt betalt i tillegg. Er det feil?» sa Roger Alsaker fra ConocoPhillips den gang. Mange av de unge tenkte vel, som siddiser flest: «E jo ´kje feil det». Kanskje var det ikke selve forslagets natur, å ha det gøy og få godt betalt, som var feil, men snarere at det ikke var riktig at oljebransjen var stedet å gjøre det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Noe har endret seg i Stavanger. Byen har vært styrt av partiet Høyre i 20 år. «De 20 beste i byens historie. Ikke en krone er satt av på bok.», som Dag Mossige skrev i Aftenbladet i juni. Nå skal det nevnes at Mossige er andremann på lista for Arbeiderpartiet i Stavanger, men han har et poeng: Hvor vanskelig har det egentlig vært å styre byen gjennom 20 års historisk velstandsvekst? De har også hatt god hjelp fra Arbeiderpartiet underveis. Særlig harde fronter har det ikke vært.

Lokalvalget som nå er under oppseiling vil foregå med dette som bakteppe. Høyre vil si, som statsministeren nylig uttalte, at dette kom over oss tidligere enn forventet. Ingen kunne vel forutsi at en råvarepris kunne gå i rødt. Nåvel, vi er her nå. Stavanger har vært en god by å bo i, spesielt for de med penger og bil. For alle andre har det vært en kostbar og vanskelig fremkommelig by å bo i. Man har vært omgitt av ekstrem velstand på alle bauger og kanter, men fått nyte godt av den mest som tilskuer. Imidlertid: Det som kalles en krise av noen, vil andre kalle en mulighet. Kanskje er det et slikt skille som bør definere lokalvalget?

Har Stavanger en sjel? Dersom «oljå» er byens sjel, kan vi stå i fare for å miste den. Hva med et litt fattigere Stavanger? Fattig, men sexy, som Klaus Wowereit sa om Berlin, byen han var ordfører i. Lar det seg gjøre? Hva med fattig, men hyggelig? Østre bydel er et eksempel på dette, og stadig flere får øynene opp for at det en stund har foregått noe veldig ustavangersk i dette området. Eller er det bare det stavangerske som tidligere ikke fikk komme til orde vi nå ser dukke opp?

Byttebua ved Badedammen, er ikke det noe vi trenger i en by hvor mottoet inntil nylig var «eg kjøbe bare ein te»? Nytt ysteri, øl-pub, Mathall, Skasei Storstue og kombuchabar, Tou scene, det nærmer seg noe. Hvis vi i tillegg får Pedersgata og Nytorget som tinghusfritt, enveiskjørt (kanskje bilfritt) folkeområde med marked, Rogaland kunstsenter, utescene, og fortsatt driftet ungdomshus, er vi ikke da på vei? Hvis Stavanger ikke har hatt særlig til sjel å snakke om, er det kanskje nå noe som ligner begynner å ta form. Det skjer ikke i kontorbyene på Forus eller på Hinna, men i den gamle arbeiderbydelen som har rekord i bunnplasseringer på levekårsundersøkelser. Bydelene og folkene i dem er det som skal ha politikernes oppmerksomhet og interesse. Det samme skal gjenbruk, små frivillige eller næringsrettede initiativ, lokalt landbruk og offentlige møtesteder.

Finnes det en mulighet for at Stavanger kan ha godt av å bli litt mindre pengesterkt og viktig, litt mer opptatt av å ha det godt fremfor å ha mye? Endelig har vi muligheten til å velge veien videre uten å tenke på at vi skal bli særlig rikere. Det kan forløse en hel del i oss siddiser. Kanskje vi ikke lenger trenger ordførere som drar til Houston på oljekonferanser, eller «næringsparker», oljemesser og resultatorienterte, fremoverlente løsninger på alt? Dette kan næringslivet selv ta seg av. Vi kan håpe at forløsningen finner veien helt inn i valglokalet, og at vi bestemmer oss for å stemme på hvilke som helst andre partier enn Høyre og Arbeiderpartiet. På den ene siden står videre Høyrestyre, på den andre en merkverdig, men høyst mulig Ap-Frp-konstellasjon etter Sandnes-modellen.

La oss stemme på et lite parti i år, og se om det kan trylles frem et annet alternativ. Noen som tenker med noe annet enn en stadig mer slunken lommebok, til en forandring.

Dette innlegget er publisert under vår nye seksjon for lokale meninger. Her kan du lese flere innlegg, eller skrive til oss.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook