I LIMBO: Klarer Jonas Gahr Støre denne formidable oppgaven, vil debattene nå i begynnelsen av august gå inn i historien som vendepunktet og starten på oppturen. Hvis ikke, vil konklusjonen bli enkel Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
I LIMBO: Klarer Jonas Gahr Støre denne formidable oppgaven, vil debattene nå i begynnelsen av august gå inn i historien som vendepunktet og starten på oppturen. Hvis ikke, vil konklusjonen bli enkel Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Stortingsvalget 2017:

Har Støre akkurat klart å snu valgkampen, eller har partiet allerede krasjlandet?

Arbeiderpartiet holder pusten.

Kommentar

Tre og en halv uke før valget skjer disse to tingene helt samtidig: kommentatorer og eksperter er enige om at Jonas Gahr Støre endelig har funnet valgkampformen. Og Arbeiderpartiet faller som en stein på målingene.

Er det den vanlige leksa? Kommentatorer har ikke peiling, de klarer ikke å fange opp signalene fra folkedypet? Nei. Dette er foreløpig to forskjellige utviklingstrekk. Støre har gjennom to debatter på en uke vist at han er blitt bedre i debatter og i duell med Erna Solberg. Vurderingen har vært nærmest samstemt, og var grunnen til at Ap og Støre kunne juble etter partilederdebatten. Her nede i Arendal har politiske motstandere nikket anerkjennende til konklusjonen. «Støre var objektivt sett god», innrømmer de i all høflighet.

Meningsmålingene som nå skriker mot Ap-ledelsen, den siste i NRK med 27,1 prosent oppslutning, er tatt opp før partilederdebatten i NRK denne uka. Gitt at Støres valgkampform for alvor viser seg først nå, har den altså ikke fått tid til å virke.

Dermed har valgkampen fått en ny thriller: vil Jonas Gahr Støre klare å hente inn det tapte på oppløpssiden, eller har Arbeiderpartiets valgkamp i praksis allerede krasjlandet.

Kandidater til havarikommisjonen har allerede meldt seg. De peker særlig på to ting for å forklare Ap’s fall på meningsmålingene: velgerlekkasje til andre partier, og at Ap mangler den store saken som mobiliserer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ap lekker velgere i alle retninger. Bakgrunnstall viser at partiet har såkalt lav lojalitet. 340 000 av partiets 874 769 velgere i 2013 har enten satt seg på gjerdet eller gått til andre partier. Forklaringen kan være at partiet har manøvrert seg inn på en trang plass i sentrum av norsk politikk. Støre har i lang tid pleiet forholdet til KrF, og i sommer avviste han regjeringssamarbeid med Rødt og MDG.

Ap og Støre har dermed åpnet opp et rom til venstre for seg i politikken. Det er noe nytt etter flere stortingsvalg med rødgrønt samarbeid. Den økonomisk radikale venstresida føler nå de må stemme Rødt eller SV for å stoppe «velferdsprofitørene» og få enda hardere omfordelingspolitikk. Den klimaengasjerte venstresida føler nå de må stemme SV eller MDG. Og ganske riktig: bakgrunnstallene viser at både SV, MDG og Rødt får et godt tilsig av velgere som stemte Ap i 2013.

Sentrum kunne ha vært en fin og naturlig plass for Arbeiderpartiet. Det er et godt utgangspunkt for å hente velgere i midten, som vil ha et trygt, styringsdyktig alternativ til Høyre. Dessuten gir det flere muligheter til samarbeid etter valget.

Det som ødelegger drømmeposisjonen midt i smørøyet, henter Senterpartiet. Distrikspolitikken har sendt Senterpartiet til himmels, og Arbeiderpartiet har sittet stille i båten. Både fordi de ikke har villet miste flere velgere til Senterpartiet, og fordi de to partiene har vært opptatt av å vedlikeholde alliansen.

Senterpartiets styrke og profil nuller dermed ut gevinsten Ap skulle få ved å søke mot sentrum. Velgere som har sympati mot venstresiden, men vil at Ap skal fortsette sin tradisjon med reformer for å modernisere landet, havner i tvil. Høyresiden kan med stor effekt hamre løs på Arbeiderpartiet med anklager om «reversering». Støre forsøker å vri seg unna, «reversering inngår ikke i mitt politiske vokabular», sier han. Det hjelper lite. Han vil være limt til Senterpartiets politikk så lenge han ikke viser tydelig at han er uenig med dem i noe.

Senterpartiet faller også på målingene nå, den distrikstpolitiske boomen har mistet litt momentum. Det vil være rart om ikke Arbeiderpartiet benytter muligheten til å markere avstand, eller i det minste vise selvstendighet, overfor Senterpartiet.

Arbeiderpartiet har svevd høyt på målingene flere ganger mens de har vært i opposisjon. Oppturene har hatt én ting felles: det har skjedd samtidig med at én stor, dominerende sak har mobilisert kraftig for dem: Endringene i arbeidsmiljøloven, kuttet i formuesskatten og oljekrise med økende arbeidsledighet.

Disse tre elvene har blitt til små bekker inn i valgkampen. Endringene i arbeidsmiljøloven har ikke ført til særlig økning i midlertidige ansatte, og arbeidsledigheten har stabilisert seg. Den eneste saken Ap står igjen med, er skattekuttene, som de vil reversere. Det gir dem spillerom i debattene - Støre har mer penger til å gi til gode formål.

Men det kan bli litt ensformig. Og Arbeiderpartiet er foreløpig bedre på å fortelle at 15 milliarder i økte skatter skal løse problemene, enn hvordan det skal gjøres. Nå som Støre endelig er i valgkampform, har han litt lite å jobbe med.

For å oppsummere: Støre og Ap har en hektisk timeplan for de neste tre og en halv ukene. De skal tette lukene mot SV, Rødt og MDG. Tette luken mot høyresiden ved å vise selvstendighet i forhold til Senterpartet. Og dyrke fram nye valgkampsaker som mobiliserer på sentrale områder som skole og helse.

Arbeiderpartiet forsøker å berolige med at det først og fremst handler om å mobilisere, at mange av deres velgere sitter på gjerdet. Det kan være en skjønnmaling av situasjonen. En undersøkelse fra meningsmålingsbyrået Respons forteller at 16 prosent av velgerne deres fra 2013 nå svarer «vet ikke». Et annet byrå, Ipsos, har et tall som er langt lavere - åtte prosent.

Klarer Jonas Gahr Støre denne formidable oppgaven, vil debattene nå i begynnelsen av august gå inn i historien som vendepunktet og starten på oppturen. Hvis ikke, vil konklusjonen bli enkel: Støre er ferdig som leder av Arbeiderpartiet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook