BLACK LIVES MATTER: Dagens borgerrettskamp er ikke den samme som din bestefars, sier amerikanske ungdommer. Nå slåss de mot politivold. Foto: NTB Scanpix
BLACK LIVES MATTER: Dagens borgerrettskamp er ikke den samme som din bestefars, sier amerikanske ungdommer. Nå slåss de mot politivold. Foto: NTB ScanpixVis mer

Har svarte liv lavere verdi i USA?

Frifinnelser av politifolk som har skutt svarte ungdommer har utløst den moderne borgerrettskampen i USA.

Kommentar

Uten rettferdighet, ingen fred! En gruppe demonstranter ropte slagordet utenfor rettsbygningen i Baltimore siste uka i mai. Da var den andre av seks tiltalte politimenn frifunnet i drapet på en svart arrestant. Freddie Gray ble anholdt av politiet i april i fjor, påsatt håndjern og kastet inn i en politibil der han falt i koma. Ei uke seinere var han død av skadene han ble påført i ryggmargen. Rettssaken mot de fire politifolkene som gjenstår, vil sette Baltimore i unntakstilstand. Mandag skal enda en av dem stilles for retten. En ny frifinnelse ligger i kortene.

Baltimore er en av de fattige storbyene på USAs østkyst med en afroamerikansk flertallsbefolkning. Forfatteren av den prisvinnende bestselgeren «Between the World and Me», Ta-Nehisi Coates, beskriver sin oppvekst i de volds- og kriminalitetsherjete delene av segregerte Baltimore som «følelsen av å stå naken foran pistoler og knyttnever, kniver, crack, voldtekt og sykdom». Han skriver om belastningen ved å leve i en svart kropp. Boka er et langt brev til Coates' unge sønn. Hans råd om hvordan man må leve et liv i en svart kropp i dagens USA, er fylt av raseri og pessimisme.

Eric Holden, justisminister under Obama fram til 2015, har fortalt at det er vanlig i alle afroamerikanske familier at far og sønn har en bestemt samtale. Den handler om hva unge, svarte gutter bør si og gjøre når de blir stanset av politiet.

50 år etter borgerrettsbevegelsen i USA, etter at de rasistiske «Jim Crow»-lovene ble opphevet, etter Martin Luther King Jr.'s «I have a dream»-tale, har kampen for like vilkår mellom svarte og hvite nødvendigvis kommet inn i en helt ny fase. Dagens borgerrettskamp er ikke den samme som din bestefars, heter det i en slagordpreget beskrivelse av den gjeldende bevegelsen blant unge svarte, Black Lives Matter. Den ble til under omstendigheter som dessverre må sies å være typiske for konfrontasjoner og mistenksomhet mellom grupper i dag.

Kort fortalt: Alicia Garza satt på en bar i Oakland, California, i juli 2013, da hun fikk nyheten om at George Zimmermann ble frifunnet for drapet på Trayvon Martin. Zimmermann var en hvit vaktmann som i februar året før hadde skutt og drept en svart, ubevæpnet 17-åring, en gutt som hadde vært på butikken og kjøpt snop og iste. Folk i baren reiste seg og forlot lokalet i stillhet, har Garza fortalt: «Jeg følte meg utrolig sårbar, utrolig utsatt og utrolig opprørt. Det var som om dommen forkynte at svarte folk ikke er trygge i Amerika.» Hun logget seg på Facebook og postet et «kjærlighetsbrev» til afroamerikanere som sluttet slik: «Svarte folk. Jeg elsker dere. Jeg elsker oss. Våre liv betyr noe».

En nær venninne, Patrisse Cullors, satt på et motellrom et annet sted i USA og leste Garzas melding og delte den med alle sine venner. Hver gang hun sendte den videre brukte hun hashtag'en #blacklivesmatter. Bevegelsen var født. Hashtag'en dukket opp flere steder. Det tok for alvor av i august 2014, litt over et år etter frifinnelsen av Zimmermann. Da ble 18-årige Michael Brown skutt og drept av en hvit politimann i Ferguson, Missouri. Dagen etter brøt opptøyene ut. Folk tok til gatene; biler ble satt i brann, butikker ble plyndret og politiet rykket inn i området i pansrede kjøretøyer og fullt opprørsutstyr. Garza, Cullers og flere aktivister bestemte seg for å organisere en «frihetsmarsj» fra 18 forskjellige byer til Ferguson under banneret #blacklivesmatter. Da de kom fram oppdaget de at folk i gatene allerede demonstrerte under det samme slagordet. I 2015 ble #blacklivesmatter kåret til årets ord i USA.

Landet valgte sin første svarte president i 2008, men de strukturelle forskjellene på folk er bare marginalt forandret. Svarte utgjør 13,2 prosent av befolkningen, men hele 37 prosent av de hjemløse. Blant skole-dropouts er arbeidsledigheten 47 prosent blant svarte, mot 26 prosent hos hvite. Av USAs fengselsbefolkning på 2,6 millioner utgjør svarte nesten 1 million. Og så videre.

Men statistikk sier ikke alt. Blant svarte internettbrukere mellom 18- 29 år er hele 96 prosent aktive i sosiale medier; over 40 prosent oppgir at de bruker Twitter. Det gir et unikt utgangspunkt for organisering og aktivisme, både når det gjelder massemobilisering og hurtighet. En smarttelefon er alt som trengs. Derfor blir den nye borgerrettsbevegelsen ofte sammenliknet med Occupy-bevegelsen og med den arabiske våren.

Rettssakene mot de seks politifolkene i Baltimore i de kommende månedene er bare toppen av et isfjell. Lista er lang over unge svarte som er døde etter møtet med en overmakt som blir mer og mer militarisert. Folk i Black Lives Matter håper nå at en mulig politireform blir et tema i valgkampen. Noe må skje.