MINNES: Tamiler i norge satte opp en symbolsk gravstøtte foran Stortinget 18. mai 2011, for å minnes drepte tamiler på Sri Lanka.Foto: Heiko Junge / Scanpix
MINNES: Tamiler i norge satte opp en symbolsk gravstøtte foran Stortinget 18. mai 2011, for å minnes drepte tamiler på Sri Lanka.Foto: Heiko Junge / ScanpixVis mer

Debatt: Sri Lanka

Har tamilene i Norge skreket for døve ører?

Det har gått ti år siden srilankiske myndigheter ga våpenhvileobservatører og norske fredsdiplomater reisepass ut av landet og fikk frie hender til å gjennomføre den verste massakren på tamilene. Verken internasjonale observatører, organisasjoner eller medier var til stede.

Meninger

Det er vanskelig å si om utfallet ville blitt annerledes dersom FN eller et annet land enn Norge, styrte fredsprosessen. Det var imidlertid flere land som var involvert. Våpenhvileobservatørene kom fra de nordiske landene. USA, Japan, EU og Norge var også involvert som såkalte Co-Chairsland.

Gabriel Edwin Rosairo.
Gabriel Edwin Rosairo. Vis mer

Det er bemerkelsesverdig at disse landene som setter demokrati og menneskerettigheter i høysetet, sto på sidelinja og var vitne til at massakren av tamilene kunne pågå uten store protester.

Norge kan imidlertid fortsatt rette opp fadesen gjennom samarbeid med disse landene. Sammen kan de sørge for at FNs høykommissær for menneskerettigheter, OHCHR, fortsetter å holde Sri Lanka under oppsyn inntil alle resolusjonene fra 30/1 og 34/1 er fullt ut implementert, inkludert etablering av en spesialdomstol med internasjonale dommere. Eventuelle nye utsettelser må inkludere strengere observasjon, tidsfrister og konsekvenser dersom tidsfristene ikke blir overholdt.

Ekspertpanelene som ble oppnevnt av FNs generalsekretær etter krigen, konkluderer i mars 2011: «Det er rimelig grunnlag for å tro at alvorlig brudd på internasjonale humanitære og menneskerettighetslover ble begått av begge parter». Og i november 2012: «FNs manglende respons på hendelsene som skjedde i Sri Lanka skal ikke skje igjen. Når konfrontert med liknende situasjoner, må FN kunne møte en mye høyere standard når det gjelder å oppfylle sitt beskyttelses- og humanitære ansvar.»

Ifølge sistnevnte rapport og kirkesamfunnene i området har over 70.000 mistet livet og 146.679 personer kan ikke gjøres rede for.

I henhold til resolusjon nr. 30/1 oktober 2015 fra OHCHR, forpliktet staten seg selv til å gjennomføre 25 punkter, bl.a. å opprette en sannhetskommisjon, et kontor for savnede personer og å kriminalisere ufrivillige forsvinninger. I 2017 ble tidsfristen forlenget med ytterligere to år i resolusjon nr. 34/1, etter anmodning fra Sri Lanka.

Oppfølgingsrapporten fra OHCHR i 2018 burde ha vært en tankevekker for Norge. Rapporten tok opp framdriften i forhold til å fremme forsoning, ansvar og menneskerettigheter i Sri Lanka. Myndighetene har ikke vist evne eller vilje til å ta opp saker som straffrihet for grove lovbrudd, misbruk av internasjonale menneskerettighetslover og alvorlig brudd på internasjonal humanitærrett, heter det.

En gruppe Norsk-tamiler demonstrerte 4. mai i 2009, i Oslo for å minne om krigen på Sri Lanka. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix
En gruppe Norsk-tamiler demonstrerte 4. mai i 2009, i Oslo for å minne om krigen på Sri Lanka. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix Vis mer

Tamilene har 71 års erfaring med verdiløse avtaler med skiftende regjeringer i Sri Lanka. Det er ikke uventet at verdenssamfunnet med OHCHR i spissen har erfart det samme. OHCHR oppfordret medlemslandene til å finne andre løsninger inkludert universell jurisdiksjon for å fremme ansvarlighet hos myndighetene.

I en rapport offentliggjort av International Truth and Justice Project (ITJP), sier tre kvinnelige ofre at de ble arrestert sammen med andre og i lengre perioder ble brukt som sexslaver for militæret. Rapporten er overlevert til FN ifølge ITJP.

FN-rapporter, Amnesty International og internasjonale medier peker på en utbredt praksis i Sri Lanka før, under og etter krigen, nemlig at ufrivillige forsvinninger ble utført av regjeringsstyrkene på vegne av staten. Ofrene var samfunnskritikere, journalister og menneskerettighetsaktivister. Andre ble mistenkt for å være LTTE- sympatisører. Det var vanlig at personer som ble bortført i «hvite varebiler» aldri ble sett igjen.

I desember 2018 konkluderer en spesialreporter for fremme og beskyttelse av menneskerettigheter med arbeid for å motvirke terrorisme, følgende: Sri Lanka må gjennomføre de forpliktelsene som er gjort i tråd med resolusjon 30/1 for å løse virkningene av de utbredte og alvorlige menneskerettighetsbrudd som skjedde i forbindelse med den væpnede konflikten i landet. Fare for gjentakelse av politisk vold blant utsatte og fremmedgjorte deler av befolkningen ved videreføring av den juridiske undertrykkelsen, kan vise seg å være enda mer kostbar enn det som hittil har vært konfrontert av den nåværende generasjonen.

OHCHR holder sin 40. sesjon i perioden 25. februar–22. mars i år. Tamilene venter fortsatt på rettferdighet for grusomheter begått mot dem av myndighetene i sitt eget land. Per i dag har lite eller ingenting skjedd. Å gi ytterligere utsettelse til Sri Lanka er det samme som varig nekt av rettferdighet for tamilene.

Man må gå ut fra at det er i alles interesse at liknende hendelser ikke skal gjenta seg noe sted i framtida. Et krav om at inngåtte løfter til FN på vegne av landet må holdes, vil sette standard når det gjelder beskyttelse av sivile.

Dette vil også kunne være toneangivende og virke preventivt for framtidig uthalingstaktikk fra stater for å oppnå straffrihet for alvorlige kriminelle handlinger.

Norge kan fortsatt gjøre noe for å forhindre og avskrekke potensielle framtidige forbrytelser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.