(Dagbladet):

Les anmeldelse av «Vidunderbarn» her.

Les utdrag fra «Vidunderbarn» her.

 — Når jeg begynte å skrive «Vidunderbarn»? I fire-femårsalderen, tror jeg. Det er den type roman som liksom er sugd av egne hjerterøtter, dette her, sier Roy Jacobsen.

— Men jeg begynte ikke å skrive ut historien før i fjor vinter, fortsetter han.

— Jeg starter aldri før jeg har funnet «stemmen og ganglaget», men da kan det til gjengjeld gå veldig fort og intenst i noen måneder.

— Ketsjupflaskeprinsippet? Først ingenting, så ingenting og så alt?

— Omtrent. Selv om jeg ikke fysisk sitter og skriver hele tida, tenker jeg ikke på noe annet. Det er også den perioden der jeg antakelig ikke er hyggeligst å være sammen med. Jeg forsøker, men jeg blir veldig distré og fraværende.

— Boka kommer i august. Er det sånn at alle må lese «Seierherrene» fra 1991 før de får bæretillatelse for «Vidunderbarn»?

— Nei, og det er viktig for meg å få sagt akkurat det. «Vidunderbarn» er ikke en oppfølger til «Seierherrene», ingen fortsettelse av den historien. Men det går heller ikke an å se den som løsrevet fra «Seierherrene». Vi er på Årvoll i oppgangen ved siden av Roger'n i «Seierherrene»; tidsperioden er den samme og flere av bipersonene er med denne gang også. Slagordet må være «én verden og to bøker», jeg har ingen skrupler med å servere boka som «broren til «Seierherrene»» eller kanskje «søstera til «Seierherrene»».