ENGASJERER:  Advokatforeningen har gått gjennom 1755 avlagssaker. Foto: Morten Holm / NTB Scanpix
ENGASJERER: Advokatforeningen har gått gjennom 1755 avlagssaker. Foto: Morten Holm / NTB ScanpixVis mer

Har UNE lesevansker?

Jeg er fristet til å mene at UNE ikke evner å se seg selv utenifra og ikke klarer å forstå bakgrunnen for at kritikk fremmes.

Meninger

Under overskriften «Misvisende rapport» gir Ingunn- Sofie Aursnes svar på Dagbladets leder av 03. juli om Advokatforeningens prosedyregruppes sluttrapport. Hun uttaler i innlegget at påstander om sviktende rettssikkerhet i utlendingsforvaltningen fortjener et mer solid grunnlag enn 13 tapte dommer.

Uttalelsene er merkelige og innebærer enten at rapporten ikke er lest, forstått eller at den er bevist fordreid.

Advokatforeningens prosjekt har i sju år under ledelse av Jonas Myhre og undertegnede, gjennomgått 1755 avslagssaker fra Utlendingsnemnda (mer enn 50 000 sider saksunderlag) og fremmet 74 saker for domstolsprøving pro bono, hvorav prosjektet har fått gjennomslag i 65 prosent av sakene. Det har aldri tidligere vært noen kontroll med Utlendingsnemndas virksomhet av en slik varighet og et slikt omfang og aldri har det som et ledd i en slik kontroll vært fremmet saker for domstoler. 74 saker er et betydelig antall rettslige prøvinger.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Utlendingsnemnda prøver å vri seg unna sakens realiteter ved å vise til at de tross bare har tapt 13 prosjektsaker i retten. Resten sier hun, har de omgjort som et ledd i deres ordinære verksomhet.

Alle sakene, også de som Utlendingsnemnda valgte å omgjøre før eller under hovedforhandlingene, var i forkant varslet gjennom et pålagt stevningsvarsel, hvor Utlendingsnemnda etter behandlingen, fastholdt sine opprinnelige vedtak. Stevning ble deretter fremmet for domstolene på samme rettslige og faktiske grunnlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

At Utlendingsnemnda i disse sakene valgte å omgjøre før dom forelå, har ingen annen forankring enn i søksmålet fremmet gjennom prosjektets arbeid.

Rapportens slutninger og konklusjoner baserer seg som nevnt på en gjennomgang av 1755 avslagssaker i tillegg til erfaringer fra 74 rettssaker i prosjektets regi.

For ytterligere å kvalitetssikre den prosederende delen av prosjektets arbeid, har bla Senter for Menneskerettigheter (UIO), Amnesty, NOAS, Helsingforskommiteen, SEIF, en rekke uavhengige menneskerettighets-eksperter og flere advokater med utlendingsrett som spesiale, medvirket som faste deltakere i prosjektet. Utlendingsnemnda kan derfor ikke høres med at prosjektet har et «spinkelt» grunnlag for sin kritikk, og har hatt svak kompetanse i arbeidet.

Det er synd at Utlendingsnemndas direktør som vanlig, demonstrativt avviser kritikk og grunnlaget kritikken bygger på, ved å fremstille rapporten på en uriktig og uforståelig måte. Dersom Utlendingsnemnda skal ha tillit som forvaltningsorgan, er det et dårlig utgangspunkt å forsøke å lure seg unna ved å vise til 13 dommer som Utlendingsnemnda har tapt, når det reelle grunnlaget for prosjektets kritikk er noe ganske annet. Spesielt nderlig blir dette når Utlendingsnemndas direktør nettopp viser til prosjektet har gjennomgått «nær 1800 saker». Da er det et C-moment å ikke forstå at alle disse sakene ligger i det erfaringsmaterialet som rapporten beskriver og drøfter.

Jeg er fristet til å mene at Utlendingsnemnda her må ha lesevansker og at bakgrunnen for dette er at de ikke evner å se seg selv utenifra og derfor ikke klarer å forstå bakgrunnen for at kritikk fremmes. Det som er åpenbart blir derfor usynlig for Utlendingsnemndas direktør.