DEBATT

Debatt: Syriafarere

Har vi en juridisk plikt til å hente hjem de norske IS-barna?

Viktigere enn jussen er nok etikken i denne saken: Hva vi synes er riktig å gjøre, og ikke, for enkeltmennesker som har havnet i et uføre. Jussen og etikken møtes i Barnekonvensjonens viktigste bestemmelse

IKKE PLIKT: Myndighetene har ikke noen rettslig plikt til å hjelpe norske statsborgere i utlandet ut over det rent konsulære, hjelpe til med informasjon, utstede reisebevis og gi gode råd. Men noen ganger er innsatsen stor, som i Kongo-saken, der Norge brukte enorme summer. Den saken vil kunne ha betydning for liknende saker, som norsk støtte, eller mangel på sådan, til IS-barna, skriver kronikkforfatteren.  Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB Scanpix
IKKE PLIKT: Myndighetene har ikke noen rettslig plikt til å hjelpe norske statsborgere i utlandet ut over det rent konsulære, hjelpe til med informasjon, utstede reisebevis og gi gode råd. Men noen ganger er innsatsen stor, som i Kongo-saken, der Norge brukte enorme summer. Den saken vil kunne ha betydning for liknende saker, som norsk støtte, eller mangel på sådan, til IS-barna, skriver kronikkforfatteren. Foto: Bulent Kilic / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Nå som kalifatet i Syria har smuldret bort – i alle fall for denne omgang – kommer diskusjonene for fullt om hva Norge bør gjøre med nordmenn som reiste til Syria for å støtte IS. Den siste tiden har debatten særlig dreid seg om de såkalte IS-barna. Spørsmålet her er: har Norge en plikt – rent juridisk – til å hente hjem dissebarna?

Men aller først: At et barn er norsk, er noe mer enn at siste oppholdssted var i Norge. Mange utlendinger har lovlig opphold i Norge for å studere eller arbeide, eller kanskje de har fått opphold på grunnlag av familiegjenforening eller asyl. Det er først når utlendinger har fått norsk statsborgerskap at de er fullt ut «norske». Statsborgerskap kan man få gjennom ved fødsel, dersom en av foreldrene har norsk statsborgerskap. Det innebærer at barn som blir født i Norge – eller Syria – og hvor mor eller far er norsk statsborger, selv blir norsk statsborger.

Alle under 18 år er barn, men i takt med barnets alder og utvikling, gis barn gradvis økende selvstendighet. Med selvstendigheten følger også ansvar. Barn i Norge som bryter straffeloven, kan straffes dersom de på gjerningstida var over 15 år. Dette reflekterer også en dypere problemstilling: det finnes barn som ikke er helt uskyldsrene, som for eksempel barnesoldater.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer