INGEN EFFEKT:  Utvidelsene fra 18-35 uker permisjon koster et betydelig beløp hvert år. Disse pengene kan alternativt brukes på måter som har høyere avkasting., skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB Scanpix
INGEN EFFEKT: Utvidelsene fra 18-35 uker permisjon koster et betydelig beløp hvert år. Disse pengene kan alternativt brukes på måter som har høyere avkasting., skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB ScanpixVis mer

Har vi for lang lønnet fødselspermisjon?

Mange vil nok være overrasket: Vi finner ingen effekt av økt permisjonslengde verken på kvinners lønn eller yrkesdeltakelse.

Meninger

I en ny forskningsartikkel finner vi at de store utvidelsene av lønnet fødselspermisjon som skjedde på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ikke har ført til mer likestilling.

Det kan heller ikke vises at disse utvidelsene har hatt positive effekter på barn. Vi viser også at disse reformene har uheldige fordelingsvirkninger ettersom det er overføringer til høyinntekts grupper.

De lange fødselspermisjonsordningene i Norge nevnes ofte som en av hovedårsakene til den høye yrkesdeltakelsen blant norske kvinner med barn. Og et av hovedformålene med gode fødselspermisjonsordninger er likestilling: Det skal gjøre det lettere for kvinner å kombinere familieliv med karriere.

I tillegg argumenteres det ofte med at lengre permisjon er bra for barnet.

Tidligere forskning viser at innføring av den første permisjonen på 18 uker i 1977 hadde positive effekter: Barna som fikk 18 uker hjemme med mor etter fødselen presterte bedre i skolesammenheng enn de som ikke fikk det. Det var flere av disse som fullførte videregående og tok mer utdanning og de tjente bedre som voksne. Er det også positive effekter på barns utvikling av økningen av permisjonslengden som kom etter denne første lønnede permisjonen, og er det noen effekt på mors arbeidstilbud?

I en nyere artikkel som jeg har sammen med Gordon Dahl, Katrine Løken og Magne Mogstad evaluerer vi utvidelsene av lønnet fødselspermisjon fra 18 til 35 uker. Vi ser på effekten av utvidelsene langs flere dimensjoner som kan knyttes til likestilling. Videre ser vi også på om økt fødselspermisjon har en positiv effekt på barna som da får være lengre hjemme med mor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utvidelsene av betalt permisjon bestod av skrittvise utvidelser av foreldrepermisjon fra 18 uker til 35 uker som ble innført i perioden 1987-1992.

Det var i alt seks reformer. Vi sammenligner familier som fikk barn rett før med de som fikk barn rett etter utvidelsene trådde i kraft. Man kan tenke seg at det er tilfeldig om man får barn rett før eller rett etter reformen. Vi kan også verifisere dette i dataene og finner støtte for dette. På denne måten får vi en naturlig sammenligningsgruppe for de som fikk barn etter utvidelsene.

Vi holder med andre ord alt annet enn lengden på lønnet permisjonen likt.

Mange vil nok være overrasket over det vi fant: Vi finner ingen effekt av økt permisjonslengde verken på kvinners lønn eller yrkesdeltakelse. Kvinner som fikk lengre betalt fødselspermisjon hadde ikke høyere yrkesdeltakelse eller inntekt enn de som fikk kortere betalt permisjon. Dette gjelder uansett om vi måler det på kort sikt eller lengre sikt (inntil 14 år etter fødsel).

Mødrene led heller ikke noe tap i form av lavere inntekt og yrkesdeltakelse.

Selv om betalt permisjon ikke hadde noen effekt på kvinners stilling i arbeidsmarkedet, kunne det likevel være argument for å ha lange offentlig betalte fødselspermisjoner. Dersom det kunne vise seg at det var bra for barna.

Det kan for eksempel tenkes at noen foreldre er kredittbeskranket- det vil si at de har ikke mulighet til å være hjemme med barna selv om de vet at det vil være best for deres barn. Offentlig finansiert foreldrepermisjon ville da løst dette ved at alle får like muligheter til å være hjemme med små barn.

I vår artikkel finner vi heller ingen effekt på barnas kognitive ferdigheter som målt ved eksamenskarakterer på grunnskolen og sannsynligheten for å fullføre videregående.

Ser vi resultatene fra vår artikkel i sammenheng med tidligere forskning, kan man konkludere med at mer tid hjemme med mor etter fødsel er positivt for barnas kognitive egenskaper opp til et visst punkt. Litt permisjon er positivt for barns utvikling, fødselspermisjonen på 18 uker fra 1977 gav en slik positive effekt.

Imidlertid viser vår forskning at vi for lengst har nådd toppen for hva som kan gi en positiv effekt for barna.

Når det gjelder fødselspermisjon i et likestillingsperspektiv er resultatene mer dystre. Ingen av fødselspermisjonsordningene vi har hatt i Norge har visst seg å ha en positiv effekt på kvinners yrkesdeltakelse eller lønnsnivå.

Så fra et likestillingsperspektiv kan man ikke argumentere for at økning i betalt foreldrepermisjon har noen hensikt.

I vår artikkel viser vi også at lønnet permisjon er overføringer som treffer ujevnt sosialt. Reformene er regressive både fordi at det bare er de rikeste foreldrene som har rett på betalt fødselspermisjon, og utbetalingene øker med tidligere inntekt. I tillegg er det slik at de som får barn er typisk høyere utdannet og har høyere lønn enn de som ikke får barn.

Utvidelsene fra 18-35 uker permisjon koster et betydelig beløp hvert år. Disse pengene kan alternativt brukes på måter som har høyere avkasting. For eksempel er det kjent at utdanningstiltak som rettes mot svakere stilte barn før skolealder gir stor avkastning. Dette gjelder både på kort sikt og lang sikt (mer utdanning).

Når utvidelsene verken har vist seg å ha positive likestillingseffekter, vært positivt for barna eller ha gode omfordelingshensyn er det vanskelig å argumentere for fortsatt utvidet foreldrepermisjon.

Kanskje er det på tide å innse at optimal lengde på lønnet permisjon er nådd?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook