Har vi for lang lønnet fødselspermisjon?

Mange vil nok være overrasket: Vi finner ingen effekt av økt permisjonslengde verken på kvinners lønn eller yrkesdeltakelse.

INGEN EFFEKT:  Utvidelsene fra 18-35 uker permisjon koster et betydelig beløp hvert år. Disse pengene kan alternativt brukes på måter som har høyere avkasting., skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB Scanpix
INGEN EFFEKT: Utvidelsene fra 18-35 uker permisjon koster et betydelig beløp hvert år. Disse pengene kan alternativt brukes på måter som har høyere avkasting., skriver artikkelforfatteren. Foto: Frank May / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

I en ny forskningsartikkel finner vi at de store utvidelsene av lønnet fødselspermisjon som skjedde på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet ikke har ført til mer likestilling.

Det kan heller ikke vises at disse utvidelsene har hatt positive effekter på barn. Vi viser også at disse reformene har uheldige fordelingsvirkninger ettersom det er overføringer til høyinntekts grupper.

De lange fødselspermisjonsordningene i Norge nevnes ofte som en av hovedårsakene til den høye yrkesdeltakelsen blant norske kvinner med barn. Og et av hovedformålene med gode fødselspermisjonsordninger er likestilling: Det skal gjøre det lettere for kvinner å kombinere familieliv med karriere.

I tillegg argumenteres det ofte med at lengre permisjon er bra for barnet.

Tidligere forskning viser at innføring av den første permisjonen på 18 uker i 1977 hadde positive effekter: Barna som fikk 18 uker hjemme med mor etter fødselen presterte bedre i skolesammenheng enn de som ikke fikk det. Det var flere av disse som fullførte videregående og tok mer utdanning og de tjente bedre som voksne. Er det også positive effekter på barns utvikling av økningen av permisjonslengden som kom etter denne første lønnede permisjonen, og er det noen effekt på mors arbeidstilbud?

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer