FLAU: Leder av Fellesforbundet Arve Bakke er flau over buingen på Anette Trettebergstuen under demonstrasjonen mot vikarbyrådirektivet. 
Foto:  Jacques Hvistendahl / Dagbladet
FLAU: Leder av Fellesforbundet Arve Bakke er flau over buingen på Anette Trettebergstuen under demonstrasjonen mot vikarbyrådirektivet. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Har vi glemt likeverdet?

Jeg er ikke overrasket over disse historiene.

Fellesforbundets ungdomssekretær Linn Pilskog skrev i Dagbladet i går om temaet «unge jomfruer og gamle griser». Hun viste til at hun selv ved en anledning ble tiltalt på denne måten av en godt voksen mann: «Unge jomfru, nå skal du høre på meg...»

Videre pekte hun på det som skjedde under den politiske demonstrasjonen som fagbevegelsen hadde mot vikarbyrådirektivet ei tid tilbake. Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen ble buet mot og attpåtil kalt «hore» av enkelte tilhørere under protesten utenfor Stortinget.

Jeg er ikke overrasket over disse historiene. De forteller om hersketeknikker og om en nedlatende holdning til likestilling mellom kjønnene. Men de viser også tydelig at noen mangler respekt for andre mennesker og for den likeverd som vi i fagbevegelsen har kjempet for i alle år. Historiene viser dessverre også at mange rett og slett ikke har folkeskikk!

Jeg holdt selv appell på Youngstorget og deltok i protestmarsjen til Stortinget. Vi ble møtt av en sterk og dyktig stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Anette Trettebergstuen har hele tida argumentert for saken om vikarbyrådirektivet på en reflektert og grundig måte. I denne saken er hun uenig med oss, men skulle ikke vi som protesterte mot vikarbyrådirektivet møte henne på samme måte som hun møtte oss denne dagen? Med argumenter, respekt og likeverd?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg hørte ikke noen kalte Trettebergstuen for hore den dagen, men jeg hørte buingen mot henne, og det gjorde meg flau på fagbevegelsens vegne. Jeg håper aldri jeg vil oppleve noe liknende igjen. Tror vi at vi får respekt for våre egne holdninger og meninger når vi oppfører oss slik? Er det sånn vi ønsker å bli møtt av våre politiske motstandere? Nei, jeg tror ikke det.

Fagbevegelsen har stått på barrikadene i mange år og i mange saker. Vi har kjempet mot arbeidsgivere og vi har kjempet mot politiske motstandere. Vi har brukt store ord for å understreke hva vi har ment. Men det har alltid vært argumentene og retorikken som har vært toneangivende i vår kamp. Vi vinner ingen kamper ved å snakke nedlatende om personene i stedet for å bruke vårt beste våpen: de gode argumentene!

I altfor mange år sto norske arbeidere med lua i handa og så ned i bakken da de møtte sine overordnede i fabrikkene eller øvrighetspersoner. Den gangen var respekten for øvrigheten så stor at man tapte det menneskelige likeverdet av syne. Takk og pris for at vi har et annet samfunn i dag. Men har vi gått for langt? Har vi helt glemt likeverdet?