PROBLEMET MED HELLIGDAGSFRED oppstår når staten lager og utøver religiøse lover som fremmer ett syn av flere mulige, skriver kronikkforfatter om loven om helligdagsfred. Foto: NTB scanpix
PROBLEMET MED HELLIGDAGSFRED oppstår når staten lager og utøver religiøse lover som fremmer ett syn av flere mulige, skriver kronikkforfatter om loven om helligdagsfred. Foto: NTB scanpix Vis mer

Har vi religionsfrihet i Norge?

Brudd på helligdagsfreden bør være opp til den enkeltes samvittighet, ikke staten.

Meninger

Det handler ikke om det å ta hensyn; Selvsagt klipper man ikke plenen klokka 3 om natta. Det handler heller ikke om behovet for en annerledesdag. Det handler heller ikke om miljøspørsmål. Det handler om religiøse lover, ment å regulere en hel befolknings atferd.

Loven om helligdagsfred er en del av Norges lover. Hensikten «verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager» og «gi høytiden ro og verdighet» (§1). Å vise respekt for tider, objekter eller oppfatninger som for noen oppleves som hellig, burde være en del av den generelle medmenneskelighet. I praksis vil det imidlertid sjelden være nok til å sikre fullstendig aksept, toleranse og hensyn - men det er kanskje den pris man må være villig til å betale dersom man ønsker å leve i et samfunn som verner om det individuelle menneskets friheter?

Det som er hellig for noen, er ikke nødvendigvis det for andre. Problemet oppstår når staten lager og utøver religiøse lover som fremmer ett syn av flere mulige. Slike lover har gjerne lange røtter i historien og kan forsvares både som kultur og tradisjon. Men denne historien vitner da til gjengjeld også om harde straffer, forfølgelser, tortur og henrettelser i spørsmål som egentlig burde vært overlatt til den enkeltes samvittighet.

Loven om helligdagsfred virker i så måte gjennom trusler om bøter. Den som bryter helligdagsfreden straffes med bøter (§6). Det samme gjelder dem som medvirker. Om det her siktes til eieren av butikken som solgte gressklipperen eller til produsenten, kan forbli et åpent spørsmål.

Brudd på helligdagsfreden bør være opp til den enkeltes samvittighet, ikke staten. Enten disse er basert på et religiøst flertall eller et religiøst mindretall, har staten i rollen som religionens forlengede arm sjelden ført til annet enn intoleranse, undertrykkelse og forfølgelse.

I den amerikanske grunnloven ble skillet mellom stat og kirke klart nedfelt. Det har imidlertid ikke hindret folks religiøse utfoldelse. Religion har blomstret og blomstrer fremdeles i USA.

Det kan selvsagt være nødvendig med lover som beskytter det som for noen er hellig, mot direkte angrep eller unødvendige provokasjoner. Men slik Helligdagsfredsloven nå er, verner den kun om ett spesifikt syn. Jeg oppfordrer derfor politikerne til å forandre den til å omhandle generelle prinsipper og bringe den i samsvar med et samfunn som rommer og anerkjenner ulike syn og religiøse praksiser.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook