DEBATT

Har vi religionsfrihet i Norge?

Brudd på helligdagsfreden bør være opp til den enkeltes samvittighet, ikke staten.

PROBLEMET MED HELLIGDAGSFRED oppstår når staten lager og utøver religiøse lover som fremmer ett syn av flere mulige, skriver kronikkforfatter om loven om helligdagsfred. Foto: NTB scanpix
PROBLEMET MED HELLIGDAGSFRED oppstår når staten lager og utøver religiøse lover som fremmer ett syn av flere mulige, skriver kronikkforfatter om loven om helligdagsfred. Foto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det handler ikke om det å ta hensyn; Selvsagt klipper man ikke plenen klokka 3 om natta. Det handler heller ikke om behovet for en annerledesdag. Det handler heller ikke om miljøspørsmål. Det handler om religiøse lover, ment å regulere en hel befolknings atferd.

Loven om helligdagsfred er en del av Norges lover. Hensikten «verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager» og «gi høytiden ro og verdighet» (§1). Å vise respekt for tider, objekter eller oppfatninger som for noen oppleves som hellig, burde være en del av den generelle medmenneskelighet. I praksis vil det imidlertid sjelden være nok til å sikre fullstendig aksept, toleranse og hensyn - men det er kanskje den pris man må være villig til å betale dersom man ønsker å leve i et samfunn som verner om det individuelle menneskets friheter?

Det som er hellig for noen, er ikke nødvendigvis det for andre. Problemet oppstår når staten lager og utøver religiøse lover som fremmer ett syn av flere mulige. Slike lover har gjerne lange røtter i historien og kan forsvares både som kultur og tradisjon. Men denne historien vitner da til gjengjeld også om harde straffer, forfølgelser, tortur og henrettelser i spørsmål som egentlig burde vært overlatt til den enkeltes samvittighet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer