MÅ TA ANSVAR: Harald Eia rører rundt i et vepsebol i programserien Hjernevask, og kan ikke bare trekke seg tilbake under henvisning til at han driver folkeopplysning, mener sosiologiprofessor Ketil Skogen. Foto: Thomas Rasm Skaug / Dagbladet
MÅ TA ANSVAR: Harald Eia rører rundt i et vepsebol i programserien Hjernevask, og kan ikke bare trekke seg tilbake under henvisning til at han driver folkeopplysning, mener sosiologiprofessor Ketil Skogen. Foto: Thomas Rasm Skaug / DagbladetVis mer

Harald Eias kamp

Motivene hans kan vi bare spekulere i.

||| Jeg hadde ikke tenkt å blande meg inn i debatten om «Hjernevask», for på mange måter har jeg en viss sympati med Eias prosjekt. Men etter å ha sett debatten utfolde seg, synes jeg det er noen viktige momenter som mangler. Særlig det frenetiske utspillet til Bjørn Vassnes i Dagbladet 10. mars, hvor han på en selvhøytidelig måte påberoper seg å vite hva vitenskap «er», foranlediger et par kommentarer.

La meg først klargjøre min egen posisjon: Jeg er sosiolog, til og med kulturforsker, men jeg har ingen problemer med å godta at menneskelig atferd i betydelig grad er påvirket av gener. Ideen om at mennesket nå har tatt farvel med instinkter som var avgjørende for å overleve i millioner av år, er ganske absurd. At ikke noe av dette skulle ha med kjønn eller personlighetstrekk å gjøre, slik det har for andre dyr, er minst like umulig å tenke seg.

Når jeg likevel mener at Eias programkonsept er kritikkverdig, skyldes det at Eia bevisst skaper et inntrykk av at slike syn som ble forfektet av kjønnsforskerne Lorentzen og Egeland i den første episoden, er mer typiske for norsk samfunnsvitenskap enn for samfunnsvitenskapen i andre land. Det er selvfølgelig sludder. All teori som norske kjønnsforskere påberoper seg kommer fra utlandet, stort sett fra USA. Eia ville lett ha fått tak i flere hardbarkede amerikanske konstruksjonister som hadde sagt mer ekstreme ting enn Jørgen Lorentzen. Hvorfor fikk han ikke en eller annen tåkefyrste av en queer-teoretiker fra California til å stille opp, når han først var på de kanter? Det er nok av dem der.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Korstoget mot norsk samfunnsforskning, der ideologisk naivitet framstilles om et nasjonalt spesiale, og amerikansk forskning framstilles som solid og seriøs, må ha et særskilt motiv. Kanskje Jørgen Lorentzen har rett i at det er personlige grunner til at Eia griper det an på den måten? Alle som gidder, kan lett se at det finnes mange syn på det meste i norsk samfunnsvitenskap, og at det samme gjelder i amerikansk samfunnsvitenskap. Samtidig er det stor uenighet om viktige spørsmål i både amerikansk og norsk biologi. Sånn er vitenskapen heldigvis.

ANSVAR: Professor i sosiologi, Ketil Skogen, mener Harald Eia tar på seg et tungt ansvar for de politiske konsekvensene Hjernevask kan få.
ANSVAR: Professor i sosiologi, Ketil Skogen, mener Harald Eia tar på seg et tungt ansvar for de politiske konsekvensene Hjernevask kan få. Vis mer

En vanlig grunn til latterliggjøre samfunnsvitenskap og forherlige biologi er politisk: De biologiske forklaringene er lette å bruke til å fremme en reaksjonær politisk agenda. Det er selvsagt også den egentlige grunnen til at de møter så mye motstand: De historiske erfaringene er forferdelige. Eias motiver kan vi bare spekulere i, men det er helt klart at han tar på seg et tungt ansvar. All forskning er i sin konsekvens politisk, og all forskning handler om fortolkninger som langt fra er nøytrale eller verdifrie. All forskning må også velge ut et segment av virkeligheten som det fokuseres på, ingen kan forklare alt. Det gjelder hard-core biologi like mye som esoterisk kjønnsforskning. Derfor kan man ikke røre rundt i dette vepsebolet, og så bare trekke seg tilbake under henvisning til at man driver folkeopplysning. Eller at man driver med nøytral «hypotesetesting», slik Vassnes anbefaler.

Kjønnsfeltets karakter av politisk kamparena gjør det påkrevet å åpent konfrontere de politiske implikasjonene. Det samme gjelder selvsagt utdanningsfeltet. Og her svikter Eia på flere måter, ikke minst ved konstruere en «hovedmotsigelse» mellom fjottete samfunnsvitenskap i den naive velferdsstaten og seriøse fakta fra «over there». Men det er jo på den annen side et politisk budskap så godt som noe.