Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hard hevner i ny utgave

Sylvester Stallone overtar etter Michael Caine i nyinnspillingen av kultklassikeren «Get Carter».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I 1971 lagde den britiske regissøren Michael Hodges en klassiker i britisk gangsterfilm-historie, «Get Carter», med Michael Caine i rollen som en hevnens engel; en smågangster som reiser fra London til hjembyen Blackpool for å finne sin brors morder. Nå er filmen lagd på ny, i USA, i regi av Stephen Kay, med Sylvester Stallone i hovedrollen og Michael Caine i en birolle. Filmen lanseres i Norge direkte på video (Sandrew Metronome) og flytter Blackpool til Seattle.

  • Den opprinnelige «Get Carter» er en sterk og blodig film.
Jack Carter i Michael Caines uforsonlige skikkelse legger ikke papp imellom. Han avdekker hvordan brorens datter er blitt utnyttet i en pornografisk film, og en for en får de skyldige unngjelde. Filmen er kjølig og elegant, noe som understrekes av komponisten Roy Budds nydelige gjennomgangstema.

  • Både filmen, musikken og romanen «Jack's Return Home» av Ted Lewis blir blant britiske cineaster omfattet med en voldsom kultus.
CD-en er utgitt i flere remastrede utgaver, med remix'er og det hele. Caine selv er i ettertid overrasket over at denne filmen, som ikke spilte inn spesielt høye beløp da den kom ut, i dag blir såpass høyt vurdert. Filmhistorikeren Robert Murphy skriver i boka «British Crime Cinema» at det er feil å oppfatte den som unik. Den er ifølge ham ikke noe «isolert mesterverk eller noe uforklarlig utbrudd av genialitet». Den føyer seg derimot inn i en tradisjon av britiske gangsterfilmer, men ble starten på en bølge av hardkokte sjangerfilmer i åra som har fulgt.

  • Sylvester Stallone-utgaven har forutsigbart nok fått hard kritikermedfart, men det er ikke helt rettferdig.
Stallone gjør en av sine bedre roller. Kledelig stoisk og uforsonlig beveger han seg gjennom bilder som i Stephen Kays regi bringer «Get Carter» inn i et nytt århundre; mørke scener, en slags kolorert noir, som gir uttrykk for vold med flimrende, effektiv kutting snarere enn gjennom dveling ved brutaliteten - akkompagnert med teknovarianter av Budds tema. Humoren (som da Michael Caine jager to leiemordere kliss naken) er borte, og slutten er mindre skjebnetung enn forrige gang. I moderne filmer skal det mye til at helter dør. Dessverre, for Carter/Stallone er en tvilsom helt.

  • Likegyldig er filmen likevel ikke, like lite som originalen.
Det handler om moral kontra kynisme, og slike konflikter er definitivt ikke gått av moten. Som Stallone sier det i et intervju: «Carter er en antihelt som ikke er helt tilfreds i rollen som antihelt.» Det er ganske presist uttrykt.

Hele Norges coronakart