Hard kamp om førsteprisen

Å få Nobels fredspris er som å vinne toppgevinsten for verdens fredsforkjempere. Derfor jobber de også hardt for å få den.

Fredsprisens betydning?

I Nobelkomiteens møterom tas viktige beslutninger. De fem medlemmene, som er oppnevnt av Stortinget, har makt til å beslutte hvilken person og sak som i noen dager eller uker skal få verdens oppmerksomhet. Vinneren av Nobels fredspris er garantert spalteplass. Få kjente til Rigoberta Menchus kamp for menneskerettigheter i Guatemala før hun fikk Nobelprisen i 1992. Plutselig var alle kameraene rettet mot den modige kvinnen fra Latin-Amerika og menneskerettigheter i Guatemala kom på den internasjonale dagsorden. De som jobber med fred og menneskerettigheter vet godt hvor mye denne prisen er verdt - og er villige til å strekke seg for å få den. Proffe lobbyister hyres inn og engasjerte aktivister gjør det de kan for å bli sett av Nobelkomiteen.

- Det er mange fredspriser som deles ut, men Nobels fredspris er uten tvil den mest prestisjetunge. Den har en enestående posisjon og virkningen av det enkelte års utdeling får stor betydning og oppmerksomhet, sier Gunnar Berge, leder for Nobelkomiteen.

Han vedgår at det er utfordrende å velge ut vinneren.

- I år hadde vi 150 nominerte. Svært mange av disse var gode navn.

Både Utenriksdepartementet og Nobelkomiteen opplever at mange prøver å påvirke prosessen, gjennom direkte lobbying eller ved å gi mye informasjon om sine kandidater.

- Jeg synes ikke det er ubehagelig, men slike kampanjer er uten betydning, erklærer Berge.

PRISGEVINSTEN ER HØY. God forvaltning av nobelpengene har gjort at prisbeløpet i år er på nærmere 9 millioner kroner. Fjorårets vinner, Leger uten grenser, brukte prispengene til å opprette et fond for livsviktige medisiner til folk i fattige land. Innsamlingsansvarlig i Leger uten grenser i Norge, Grete Lise Christiansen, er ikke i tvil om at prisen har betydd mye for organisasjonen.

- Vi hadde ikke fått inn like mye penger i innsamlingene om ikke arbeidet vårt var blitt synliggjort ved at vi fikk en så anerkjent pris. Det har betydd mye for oss, sier hun. Christiansen mener prisen har gitt Leger uten grenser en helt annen tyngde.

- Vi har fått mye større gjennomslagskraft blant verdens regjeringer og beslutningstakere, konstaterer hun. Christiansen forteller at Leger uten grenser var nominert i flere år før de fikk prisen, men benekter at de drev med lobbying for å få den.

Lista over hvem som er nominert til Nobel fredspris er hemmelig, men noen av kandidatene blir offentlige hvert år. Tidligere president i USA, Jimmy Carter, er kandidat hvert år, men når aldri helt opp, selv om han har engasjert profesjonelle lobbyister til å jobbe for seg. LANDSMANNEN Bill Clinton har også ønsket seg prisen de siste årene, som premie for sin innsats for fred i Midtøsten. Også han uten suksess.

- Jeg tror ikke lobbying hjelper så mye. Nobelkomiteen jobber nok svært selvstendig, sier Hallvard Kåre Kuløy, leder for Samarbeidsutvalget for Burma.

- Vi sendte ut mye informasjon om Aung San Suu Kyi før hun fikk prisen i 1991, men det alene skaffer ikke noen fredspris.

Kuløy tror samtidig at informasjonskampanjen hadde betydning, i og med at få kjente til lederen for demokratibevegelsen fra før.

- At Aung San Suu Kyi fikk denne prisen, har hatt enorm betydning, for henne og for et helt land. På det tidspunktet var hun veldig presset og utsatt, Nobelprisen reddet nok livet hennes.

Politiske kommentarer fra Korea hevder at årets fredsprisvinner, president Kim Dae Jung, har posisjonert seg for å få fredsprisen, ved å engasjere seg i Burma og Øst-Timor. Korea har lenge ønsket seg en Nobelpris,og lobbet hardt for det. Hvilken pris var ikke så viktig, så det overrasket mange at det ble fredsprisen og ikke en av de naturfaglige prisene.

NORSKE POLITIKERE forteller at de på utenlandsbesøk får møte folk på et mye høyere nivå enn de ville gjort om de ikke kom fra Nobel-landet Norge. Nobeldirektør Geir Lundestad er svært populær blant verdens statsledere. Så styrer han da også med en av verdens mest anerkjente priser.

- Det finnes 300 fredspriser i verden, men det er ingen tvil om at Nobels fredspris er en av de viktigste. Andre fredsprisutdelere spør meg om hva som er trikset vårt. Jeg tror en viktig årsak er at vi har holdt på lenge, i nesten hundre år. Det har gitt god tid til å markere prisen, mener Lundestad. Han tror dessuten prisens gode rulleblad øker betydningen.

- Vi har gjort en stor feil. Mahatma Gandhi fikk aldri prisen. I 1948 var han nære ved, men nådde ikke opp. Så ble han skutt. Det er vårt ene mistak.

Lundestad mener prisens kontroversielle kraft er viktig.

- Den hadde ikke betydd like mye om den ikke torde å være det. Mange av prisene har vakt voldsomme reaksjoner, men har vist seg å være historisk riktige. Dette handler om prinsipper, sier han og bruker prisen til Dalai Lama i 1989 som eksempel.

- Hvis det bare var humanitære organisasjoner som mottok prisen, ville den ikke hatt samme prestisje.

Nobeldirektøren vedgår at prisene som gis til enkeltpersoner oppleves som mer interessante enn priser til organisasjoner.

- Det har skjedd noe med media de siste årene. Internasjonal politikk får mindre plass. Unntaket er hvis begivenheter kan personifiseres. Da er mediene med. Det synes godt når det gjelder fredsprisen. De personene som vinner får mye mer oppmerksomhet enn organisasjoner som mottar prisen, observerer Geir Lundestad.